Tidløst

Jeg nærmer meg slutten på Thomas Aquinas' katekisme. Det går litt smått med slik litteratur; skal en slappe av i sola, er det liksom ikke middelalderteologi man aller først rasker med seg på veien til terrassen.

Samtidig opplever jeg hver eneste gang jeg leser i denne boka at den fascinerer meg. Tanken på at teksten ble forfattet for nesten 740 år siden, gjør boka til et spennende møte med en stor foreleser på hver eneste side.

Det slår meg stadig at St. Thomas evnet å gi stoffet et tidløst preg. Det han foreleste om og dikterte i Napoli på 1270-tallet, er formulert så fritt for dagsaktuelle referanser og konkretiseringer at det meste er gjenkjennelig og anvendbart i dag som den gangen.

Det er en stor kunst å kunne tenke og skrive slik. Nå var Thomas Aquinas åpenbart en både klok og meget belest mann. Han siterer filosofer og tenkere like lett og elegant han siterer Bibelen.

En historisk detalj som det er interessant å merke seg, er at bønnen Hill deg, Maria var atskillig kortere på St. Thomas' tid. Den lød kun slik:

Hill deg, Maria, full av nåde. Velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt.

Når vi i våre dager kjenner bønnen i en lenger utgave, ser vi at vi deltar i en utvikling av tradisjonen når vi benytter en nyere form enn den vi finner i eldre litteratur.

Det er ellers interessant å se hvordan Thomas Aquinas framholder sinne og harme i forbindelse med gjennomgangen av det 5. bud, Du skal ikke drepe. Etter en saklig utdyping og avgrensing av budets fysiske gyldighet setter han begrepe sinne inn i en større, sosial og moralsk sammenheng der nedlatende behandling og tiltale overfor medmennesker representerer et like betydelig brudd på budet som en rent bokstavelig morderhandling.

Thomas Aquinas mestrer det å skrive grundig og på samme tid kortfattet. Derfor er The Aquinas Catechism god lesning også om sommeren.

- - -

Min kone og jeg ser nå fram til ei uke ved Adriaterhavet. Bloggen kommer til å stå dørgende stille i denne korte perioden, men når den er over, kommer jeg til å bruke en tekst eller to til å forberede neste sommerutflukt, som dypest sett vil være en pilegrimsreise.

Kjødets oppstandelse

Den 2. juni, for nesten 4 uker siden, fortalte jeg om denne boka, Thomas Aquinas' katekisme. Den viser seg å være tydelig og lettfattelig lesning, skrevet av en av de virkelig fromme teologene fra senmiddelalderen. Thomas Aquinas skriver uanstrengt og pedagogisk, og teksten er logisk og systematisk oppbygd.
Nylig leste jeg et avsnitt om siste del av den apostoliske trosbekjennelsen. Her blir Aquinas så konkret og håndgripelig og så farget av sin samtid at forklaringene blir rent fornøyelige. Jeg har i mitt enfold forsøkt å oversette noen avsnitt fra bokas forklaring til trosbekjennelsens begrep "kjødets oppstandelse":

"Fire betingelser kjennetegner alle som gjenoppstår:
1. Det oppståtte legemets identitet. Det samme legemet som nå er av kjøtt og bein, skal stå opp igjen. Noen har hevdet at dette legemet som er forgjengelig her nede, ikke skal gjenoppstå, men dette står i motsetning til apostelens utsagn om at "det dødelige må bli kledd i udødelighet." (1. Kor. 15.53). Og Den hellige Skrift sier at med Guds makt skal det samme legemet komme tilbake til livet: "Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud." (Job 19.26)
2. De oppståtte legemenes tilstand. De vil være av en annen tilstand enn den de har nå. Derfor vil både gode og onde oppstå med uforgjengelige legemer, siden de gode vil være i herlighet til evig tid og de onde i evig straff: "For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet." (1. Kor. 15,53) Og siden legemet vil bli uforgjengelig og udødelig, vil det ikke bli noe behov for mat eller seksuelle forbindelser: "For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen." (Matt. 22.30) Dette er imot jødene og muhammedanerne: "Han får ikke vende tilbake til sitt hus, hans hjemsted ser ham ikke mer." (Job 7.10)
3. De oppreiste legemenes egenart. Alle (både gode og onde) skal gjenoppstå med all den kroppslige egenart som hører med til menneskets fullkommenhet. Derfor vil ingen være blind eller lam eller lide av noen skavank: "De døde skal stå opp i uforgjengelighet, immune mot forgjengelighetn i det nåværende liv." (1. Kor. 15.52)
4. De oppståtte legemenes alder. Alle skal stå opp igjen i sin ypperste alder, nemlig trettito eller trettitre år. Grunnen er at de som ikke har nådd den alderen, er ennå ikke i moden alder, og de gamle har allerede passert den. Så unge mennesker og barn vil motta det de mangler, og de gamle vil få tilbake det de har tapt: "Inntil vi alle når fram til enheten i troen [...] og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde." (Ef. 4.13)

Jeg trives virkelig godt med Thomas Aquinas' katekisme. Den er tilforlatelig og enkel å forholde seg til. Med den maksimalt mottakelige sinnsstemning jeg for tiden lar meg prege av når jeg leser katolsk litteratur, er det en glede å oppleve at selv denne noe anakronistiske måten å forklare livet i evigheten på er med på å gi meg perspektiv, trygghet og ballast for troen.
Det er så bra at jeg vil la meg friste til å trekke et uvisshetens bånd mellom 1200-tallets Thomas Aquinas og 2000-tallets norske popgruppe Karpe Diem når de sistnevnte rapper sitt refreng: "Og det er kanskje ikke sant, men det er greit!"

Advocata nostra

Flere ganger har jeg skrevet at denne bloggen handler dypest sett om det den ikke forteller om. Det finnes irrganger og hulrom i mitt indre som aldri har kommet på trykk og som heller ikke vil bli brakt til offentlighetens kjenne.
De mest ivrige bloggerperiodene mine har vært de mest intense når det gjaldt aktiviteter avklaring og oppgjør på mine skjulte arenaer. Nå kommer en ny fase, en periode der det gjelder å stadfeste og konsolidere den helheten jeg så ville komme da jeg ble meg bevisst at jeg var en troende katolikk.
I stillhet og tillit vil jeg hente fram de katolske bøkene jeg eier, men ennå ikke har lest. Det er fromme og godt kjente betraktninger skrevet av personer som forlengst er helgenkåret: Teresa av Àvila, Johannes av Korset, Thérèse av Lisieux og Thomas Aquinas. Alle disse bøkene har jeg omtalt her på bloggen, men har jeg lest dem? Ikke ennå, men i tiden som nå kommer. Disse og Salmenes bok vil bli gjenstand for min fordyping, min kontemplasjon og mitt fokus.
Samtidig vil jeg på ny hente fram mine CDer med sakral musikk for enten å øke den åndelige atmosfæren i min umiddelbare nærhet eller for å bruke musikken som avveksling for å trenge ned i de gamle, åndelige tekstene: Te Deum, Hildegard von Bingens "Celestial Harmonies" og bønnene fra Den hellige Far Benedict XVIs CD "Alma Mater". Også rosenkransen vil bli tatt fram regelmessig. Jeg går en svært seriøs tid i møte.

Til daglig jobber jeg med å finne smidige løsninger som ivaretar flest mulig hensyn på én gang. Iblant lykkes det, iblant er det umulig. Da gjelder det å velge den løsningen som har best virkning der hvor det trengs mest. I min private situasjon som søkende, famlende, vaklende og syndefull katolikk og privatperson har jeg nådd et punkt der det gjelder å ivareta det som nå synes mest påkrevet, nemlig å vende oppmerksomheten innover i meg selv.

Ingen annen enn jeg selv har hatt forventning om at denne bloggen skal forsynes med 4-5 innlegg hver uke. Nå legger jeg bort dette selvpålagte kravet for å kunne bruke all ledig energi til å trenge inn i den katolske mystikk og åndelighet. Bloggen kan fra nå av bli stående uendret i dager og uker framover, og de som følger den regelmessig skal vite at både bloggleserne og jeg selv i denne fasen har det bedre enn noen sinne: Bloggens besøkere slipper å lese ubehagelig utleverende tekster fra min åndelige prosess, og jeg slipper å bruke energi på å tenke ut hvordan jeg skal skriftliggjøre de tanker som dette utviklingsstadiet vekker i meg.

Mitt ønske og min bønn er å konkretisere og oppleve fem egenskaper som jeg har sett at Den katolske kirke setter høyt: Takknemlighet, ydmykhet, trygghet, skjønnhet og kjærlighet.

Jeg starter med Den hellige Far Benedicts bønn til Vår Forbederske, Advocata nostra, slik han så vakkert framfører den på sitt morsmål på CDen "Alma Mater":

"Heilige Mutter des Herrn,

Hilf uns, die Kraft des Versöhnens und das Vergeben zu finden.

Hilf uns, geduldig und demütig zu werden, aber auch frei und mutig, wie Du es in der Stunde des Kreuzes gewesen bist.

Du trägst Jesus auf Deinen Armen, das segnete Kind, das doch der Herr der Welt ist.

So bist Du, den Segneten tragend, selbst zum Segen geworden.

Segne uns und diese Stadt und dieses Land.

Zeige uns Jesus, die gebenedeite Frucht Deines Leibes.

Bitte für uns Sünder, jetzt und in der Stunde unseres Todes.

Amen."

Thomas Aquinas

I dag kom endelig ei bok jeg har ventet på, i posten! Den er avbildet her, og tittelen bør framgå tydelig: "The Aquinas Catechism". Her har vi simpelthen den store helgen Thomas Aquinas' oppsummering av Den katolske kirkes lære!

Dette er den eldste boka jeg gir meg i kast med innenfor Kirkens teologiske og historiske skrifter - bortsett fra Bibelen, naturligvis. Aquinas levde fra 1225 til 1274; det er ganske lenge siden, for å si det banalt.

Jeg leste om boka i en annonse på det katolske nettstedet Catholic Online. Utgiveren Sophia Institute reklamerer flittig og effektivt; mer enn én gang har annonsene derfra gjort meg nysgjerrig. Bokomtalen avgjorde saken: Dette er boka jeg trenger nå!

For nå å gå kommersialitetens ærend hele veien fram kan jeg fortelle at jeg valgte å bestille boka fra en skandinavisk leverandør, nemlig CDON.com. Det er, i all beskjedenhet, ikke småsummer jeg har lagt igjen hos denne forhandleren i årenes løp, og fått tilbake noe av de mest attråverdige CD-plater, DVD-filmer og nå også bøker.

Jeg bestilte samtidig de to bøkene av Teresa av Ávila og Johannes av Korset, som jeg nevnte i innlegget den 26. mai. Typisk nok var det den boka jeg så mest fram til å motta, som lot vente på seg lengst. Men i dag er den her, og alle andre bøker får hvile en stund. Nå gir jeg meg i kast med Den hellige Thomas Aquinas med det for øyet å la meg prege av hans tanker og ord.

Jeg oppfatter at denne boka, "The Aquinas Catechism", ikke er identisk med og heller ingen kortversjon av hans hovedverk "Summa Theologica". Det framgår imidlertid av forordet at dette er nedskrevne prekener og forelesninger som han holdt i Napoli på den neapolitanske dialekten i 1272-73, altså langt inn i hans siste leveår. Ifølge omtalen på katolsk.no hadde Thomas Aquinas en åpenbaring under messen den 6. desember 1273, og etter dette verken skrev eller dikterte han noe mer.

Slike konsise, biografiske opplysninger tilfører tilblivelsen av boka jeg nettopp har mottatt, et anstrøk av konkret historisitet. Kanskje ble de siste sidene i denne boka skrevet i helt begynnelsen av desember 1273. Fortiden kommer nærmere, og Den hellige Thomas Aquinas synes formelig stå der i en sal i universitetet i Napoli eller i en klosterkirke, med en klerk ved sin side som omhyggelig gjorde notater som siden kunne renskrives til hele setninger, avsnitt og kapitler i en bok. Dag etter dag utførte de sine oppdrag, foreleseren og predikanten Aquinas og hans sekretær, helt til åpenbaringen den 6. desember satte en stopper for skrivearbeidet. Det ferdige manuset, basert på prekenene og forelesningene ved Napolis teologistudium, ligger nå i moderne, amerikansk utgave på et bord i mitt hus og venter på å bli lest.

Og jeg venter på å komme i gang med å lese!