Mer litteratur

I forrige innlegg fortalte jeg at ytterligere tre katolske bøker nylig var blitt innkjøpt, og at jeg ville fortelle om dem i dag. Det er foreløpig en enkel sak; jeg har ikke hatt mulighet til å lese noe i de tre bøkene ennå, men jeg vil si hvorfor jeg har kjøpt nettopp disse titlene.
Den første heter "Maria i Bibelen og i vårt liv" og er skrevet av Wilfrid Stinissen OCD. Etter at jeg har skrevet tallrike blogginnlegg om Maria og henvist til ulike bokkilder i den forbindelse, virker det kanskje underlig at jeg nå har gått til anskaffelse av enda en bok som beskriver Maria og hennes posisjon innen Den katolske kirke. Kanskje er dette et tema jeg ikke blir trett av.
Marias stilling historisk og mytisk innen Kirken fascinerer meg bare mer og mer. Før jeg i det hele tatt startet med å gjøre meg kjent med Den katolske kirke, visste jeg bare at Maria hadde en helt annen stilling hos katolikkene enn hos protestantene. Hvordan denne stillingen arter seg og hvor omfattende den er, har jeg forstått og erfart i løpet av mine hittil 15 måneder med selvvalgt, katolsk påvirkning. Maria er enda viktigere enn jeg var forberedt på. Selv setter jeg umåtelig stor pris på å kunne henvende meg til Maria i bønn, som en person mellom Gud og meg selv. Derfor leser så gjerne enda en beretning om Maria.
- - -
For mange måneder siden nevnte jeg i et innlegg at jeg ved 50-årsalderen bestemte meg for å slutte å lese bøker av kvinnelige forfattere. Altfor mange ganger har jeg opplevd at slike bøker ikke fungerer for min del; de gir meg ingen god leseopplevelse, for forfatteren er gjerne opptatt av å bruke tid og plass på beskrivelser som ikke interesserer meg. Jeg har opplevd at kvinner i min bekjentskapskrets har blitt provosert, hissige og harme på sitt kjønns vegne over min tilsynelatende sjåvinistiske innstilling til kvinnelige forfattere. Derimot har hissigheten dempet seg en del når jeg med navngitte eksempler forklarer hva jeg som mannlig leser søker å unngå.
Det er ikke sikkert at de som har latt seg opphisse over at jeg har valgt bort kvinnelige forfattere, blir blidgjort i nevneverdig grad når jeg nå forteller at jeg akter å fravike mitt prinispp med 2 bøker av, skal vi si håndplukkede, kvinnelige forfattere. Begge forfatterinnene det er snakk om, er nemlig katolske helgener, og ikke hvilke som helst heller: De omtales ofte som "den store Teresa" og "den lille Thérèse".
Ja, jeg har faktisk fått tak i en liten bok med utvalgte tekster av Teresa av Ávila. "Levende vann" heter den, og jeg ser fram til å ta fatt på dette lille heftet med bare 70 sider. Tekstene er utvalgt og bearbeidet av sr. Mary Eland ODC, som har forkortet avsnitt og utelatt setninger på en slik måte at tekstene skal fremstå i mest mulig konsentrert form.

Dette kan bli en god og kjapp tilnærming til denne ruvende kvinneskikkelsen i Kirkens historie. Jeg har lest at flere andre foregangsfigurer - bl.a. Edith Stein - skal ha latt seg inspirere til sin gjerning av nettopp Teresa av Ávila (1515-82) og hennes forfatterskap.
- - -

Fungerer "den store Teresa", vil jeg trolig også kunne la meg glede, inspirere og velsigne av den atskillig nyere Thérèse av Lisieux (1873-97). Jeg husker især at kardinal Schönborn gjentatte ganger henviser til hennes skrifter i boka "Å leve med Kirken". Jeg har kjøpt boka "Med kjærlighet alene" der Den hellige Thérèses tekster er utvalgt og satt sammen for daglig lesning.

Også dette er ei bok jeg ser fram til å lese. Det er bare litt over 100 år siden Thérèse døde, og hun var bare 24 år ved sin bortgang. Derfor er det ganske eventyrlig at hennes liv og forfatterskap har fått slik innflytelse innen Kirken i moderne tid. Jeg opplever det som helt nødvendig å finne ut mer om hva en slik person står for. Hennes eksempel kan vise seg å bli lærerikt også for en forstokket gubbe som jeg.

Det hører med til historien at det er gjennom nettsidene til Den katolske kirke i Norge at jeg har fått et visst inntrykk av biografien til "den lille Thérèse" og "den store Teresa". Begge har minnedag i oktober - hhv. den 1. og den 15. Det er i dyp takknemlighet over nettstedet www.katolsk.no jeg konstaterere at jeg har festet meg navnene til disse to kvinnene. De biografiske artiklene om disse to helgenene kombinert med referanser i bøker jeg har lest, har gjort det mulig å se at vi her har størrelser som gjør det bryet verdt å fravike mitt prinsipp om ikke å lese bøker av kvinnelige forfattere. I løpet av de nærmeste ukene skjer altså dette, og jeg har faktisk stor tro på at jeg kommer til å ha glede av lesingen.