Kjødets oppstandelse

Den 2. juni, for nesten 4 uker siden, fortalte jeg om denne boka, Thomas Aquinas' katekisme. Den viser seg å være tydelig og lettfattelig lesning, skrevet av en av de virkelig fromme teologene fra senmiddelalderen. Thomas Aquinas skriver uanstrengt og pedagogisk, og teksten er logisk og systematisk oppbygd.
Nylig leste jeg et avsnitt om siste del av den apostoliske trosbekjennelsen. Her blir Aquinas så konkret og håndgripelig og så farget av sin samtid at forklaringene blir rent fornøyelige. Jeg har i mitt enfold forsøkt å oversette noen avsnitt fra bokas forklaring til trosbekjennelsens begrep "kjødets oppstandelse":

"Fire betingelser kjennetegner alle som gjenoppstår:
1. Det oppståtte legemets identitet. Det samme legemet som nå er av kjøtt og bein, skal stå opp igjen. Noen har hevdet at dette legemet som er forgjengelig her nede, ikke skal gjenoppstå, men dette står i motsetning til apostelens utsagn om at "det dødelige må bli kledd i udødelighet." (1. Kor. 15.53). Og Den hellige Skrift sier at med Guds makt skal det samme legemet komme tilbake til livet: "Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud." (Job 19.26)
2. De oppståtte legemenes tilstand. De vil være av en annen tilstand enn den de har nå. Derfor vil både gode og onde oppstå med uforgjengelige legemer, siden de gode vil være i herlighet til evig tid og de onde i evig straff: "For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet." (1. Kor. 15,53) Og siden legemet vil bli uforgjengelig og udødelig, vil det ikke bli noe behov for mat eller seksuelle forbindelser: "For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen." (Matt. 22.30) Dette er imot jødene og muhammedanerne: "Han får ikke vende tilbake til sitt hus, hans hjemsted ser ham ikke mer." (Job 7.10)
3. De oppreiste legemenes egenart. Alle (både gode og onde) skal gjenoppstå med all den kroppslige egenart som hører med til menneskets fullkommenhet. Derfor vil ingen være blind eller lam eller lide av noen skavank: "De døde skal stå opp i uforgjengelighet, immune mot forgjengelighetn i det nåværende liv." (1. Kor. 15.52)
4. De oppståtte legemenes alder. Alle skal stå opp igjen i sin ypperste alder, nemlig trettito eller trettitre år. Grunnen er at de som ikke har nådd den alderen, er ennå ikke i moden alder, og de gamle har allerede passert den. Så unge mennesker og barn vil motta det de mangler, og de gamle vil få tilbake det de har tapt: "Inntil vi alle når fram til enheten i troen [...] og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde." (Ef. 4.13)

Jeg trives virkelig godt med Thomas Aquinas' katekisme. Den er tilforlatelig og enkel å forholde seg til. Med den maksimalt mottakelige sinnsstemning jeg for tiden lar meg prege av når jeg leser katolsk litteratur, er det en glede å oppleve at selv denne noe anakronistiske måten å forklare livet i evigheten på er med på å gi meg perspektiv, trygghet og ballast for troen.
Det er så bra at jeg vil la meg friste til å trekke et uvisshetens bånd mellom 1200-tallets Thomas Aquinas og 2000-tallets norske popgruppe Karpe Diem når de sistnevnte rapper sitt refreng: "Og det er kanskje ikke sant, men det er greit!"