Den store Teresa

I forrige måned en gang skrev jeg at jeg hadde mottatt 3 bøker i posten, bl.a. "Levende vann", en antologi av skriftene til Teresa av Ávila (1515-1582). Enda boka er en av de minste og tynneste bøkene jeg eier, har jeg ennå ikke lest hele. Den er simpelthen så tankevekkende og intens at den skaper et umiddelbart behov for refleksjon. Leser jeg 4 små sider en kveld, har jeg mer enn nok å tenke på i 2-3 døgn framover.
Alle biografiske opplysninger om Teresa tyder på at hun aldri var gift, men levde som nonne fra hun 21 år gammel trådte inn i Karmelittordenen. Det er derfor gripende å lese med hvilken innsikt hun mange ganger bruker ekteskapet og kjærligheten mellom kvinne og mann som bilde på forholdet mellom Gud og menneskene eller mellom Kristus og de troende. Det forbauser meg hver gang jeg finner eksempler på slik billedbruk i den lille boka, både fordi det kan virke underlig at en så framstående nonne velger et slikt bilde, og fordi hun gjør det med innsikt og gjenkjennelse hos oss som har gjort samlivets erfaringer.
Jeg kommer til å ville sitere den store Teresa ved flere anledninger senere, spesielt hennes innsiktsfulle uttalelser om bønn. I dag vil jeg imidlertid bruke et sitat som er et eksempel på nettopp denne billedbruken fra ekteskapet. De biografiske opplysningene om Teresa på katolsk.no sier at "Hun likte å kle seg etter siste mote og nøt å bære smykker og parfyme." Dette skal ha preget henne i ungdommen, men måtte nok legges bort da hun ble nonne. Likevel er det kanskje nettopp et snev av denne interessen som lå til grunn da hun skrev følgende allegoriske betraktning:

"Gud har gitt oss så mye og fortsetter å overøse oss med velgjerninger. Den oppmerksomhet vi gir Gud, er forøvrig ikke uten rik belønning. Finnes det en hustru som har mottatt mange kostbare smykker av sin ektemann og som ikke vil gi ham så mye som en ring til gjengjeld? Mannen ønsker den som tegn på at hun vil være ham trofast like til døden, ikke grunn av dens verdi, da alt hun har, allerede er hans eiendom."

Det er to forskjellige sett av verdisystemer Teresa behandler her, og som moderne mennesker forstyrres vi kanskje av den fullstendig alderdommelige tanken om at "alt hun har, allerede er hans eiendom." Teresas bilde handler imidlertid om noe annet, om gaver på menneskelig nivå og om uttrykk for tidløs tilhørighet. Det som gjør teksten så interessant, er at den med sitt tilsynelatende anakronistiske syn på kvinners avhengighet av sin mann vil opprøre mange moderne mennesker. Denne historieløse opprørtheten vil kunne være til hinder for å se skjønnheten i Teresas billedbruk og dermed parallellen som den helhjertede kjærligheten mellom ektefeller danner med Guds kjærlighet til menneskene.
Nesten 500 år etter sin fødsel har Teresa av Ávila noe å fortelle! Jeg vil lese mer, og jeg kommer tilbake til saken.
- - -
Til bloggens velvillige skare av faste besøkere vil jeg avslutningsvis gjøre oppmerksom på at jeg nå reiser bort i noen dager i jobbsammenheng. Bloggen vil derfor stå urørt fram til enten 21. eller 22. mars, et tidsrom som ikke represensterer lang passivitet i forhold til mange andre blogger, men som i forhold til frekvensen her på Banker på Pavens port kan se ut som forfall. I motsetning til forrige gang jeg hadde noen dagers sammenhengende opphold, vil passiviteten denne gang ikke bli etterfulgt av et halvt dusin innlegg fra et sært, katolsk land på Balkan. Kanskje kommer det en enkeltstående tekst fra S:ta Anna församling, og kanskje ikke.