mandag 22. februar 2010

Ljubljanas helligdommer

Under hjemreisen fra Slovenia den 15. februar hadde vi tid til en drøy times vandring i hovedstaden Ljubljana. Dette er en av de minstre hovedstedene i Europa. Byen har under 270.000 innbyggere, og sentrum er oversiktlig og lett å orientere seg i. Dette på tross av den kraftige gjennomgangstrafikken.
Øverst er et bilde av det som må være Ljubljanas mest fotograferte fasade. Den eiendommelige rosafargen gjør at vi blir litt overrasket over å høre at dette er en kirke, men la oss nå godta dette. Den neste overraskelsen er at dette slett ikke er Ljubljanas domkirke, enda fasaden som sagt er så utrolig kjent og ligger ut mot et torg på det punktet der vi ville ha plassert passerspissen om vi skulle ha tegnet en sirkel rundt hele byen. Torget heter forresten Prešernov Trg, oppkalt etter Slovenias nasjonaldikter France Prešeren (1800-49).
Kirken med den rosa fasaden er Fransiskanerkirken. Langsiden strekker seg langs en av shoppinggatene som går fra jernbanestasjonen og ned til Prešernov Trg.
Mandag formiddag var kirken åpen, slik alle sentralt plasserte, katolske kirker pleier å være. Det er den reisendes store lettelse og den bekymredes velsignelse alltid å vite at det fins en åpen kirke å søke inn i for å finne styrke og fred.
Rett innenfor døra var en kvinne i ferd med å bytte ut oppslag om kommende arrangementer i kirken. Hun skjønte straks at det var to potensielt respektløse og støyende turister som steg inn med kamera over skulderen, så hun skyndte seg å gjøre tegn til at vi skulle være stille og pekte på et skilt ved inngangen til selve kirkerommet der det sto: "SAMO ZA MOLITEV" - "bare for bønn".
Dette var ikke noe problem, det var nettopp derfor vi hadde gått inn. Som jeg har sett mange andre steder, var Fransiskanerkirken ganske mørk innvendig, men slående vakker. Vi brukte faktisk atskillige minutter inne i kirken, min protestantiske venn sittende i benken mens jeg, på den andre siden av midtgangen, knelte. Vi fant stedet oppunder Maria-alteret til venstre i bildet der vi kunne kjøpe lys og tenne for våre tanker, våre avdøde og våre behov.

Ute på trappa etterpå tok vi et raskt overblikk og bestemte oss for å gå over Trippelbrua. Dette er noe man må oppleve i Ljubljana. De tre bruene ligger side om side uten å være parallelle. De er i våre dager bare for myke trafikanter.
På den andre siden av bruene fulgte vi søylegangen langs elva og kikket litt på varene på markedet der selgerne sto og hutret i det sure vinterværet.
På dette kartet er Fransiskanerkirken markert med nr. 20, mens vi like nedenfor, på nr. 4, finner Ljubljanas gule katedral. Selv om vi hadde hatt et givende besøk i den rosa Fransiskanerkirken bare minutter tidligere, var det sant å si ikke hverdagskost å kunne besøke en katolsk katedral. Derfor gikk vi ikke forbi, men inn i den store domkirken.
Her var det ingen som minnet oss om at kirkerommet er kun for bønn, men det var heller ikke nødvendig. Andaktsstemningen satt der øyeblikkelig. Vi vandret med langsomme skritt innover midtgangen, snudde oss til høyre og venstre og stirret høyt og lavt i den rikt dekorerte salen.
Mens vi var der inne, hvisket min gode venn for første gang at han ikke så bort fra at han kan komme til å gjøre som jeg og konvertere til katolisismen en dag. Det gledet meg å høre, uavhangig av om det blir realisert eller ikke. Det viktige er å erkjenne at nærværet av noe stort, noe åndelig og sterkt på innsiden av en gammel, katolsk katedral griper tak i blaserte mennesker i det 21. århundre og gjør noe med dem. Ingen går uberørt ut av en slik helligdom. Min takknemlighet for denne ledige timen i Ljubljana er grenseløs.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter