tirsdag 23. februar 2010

Begrepsrikdom

En ettermiddag noen dager etter Slovenia-turen satt jeg i min hjemlige, katolske kirke og bladde i Lov Herren - katolsk salmebok. Jeg studerte nok en gang teksten til "Tantum ergo sacramentum"; jeg syns de gamle, latinske tekstene er så interessante.
Jeg bladde litt videre i salmeboka, og plutselig falt blikket mitt på begrepet "Sancta Dei Genetrix". Disse ordene utgjør 2. linje i den gamle bønnen "Sub tuum praesidium". Uttrykket Dei Genetrix hvirvlet rundt i hodet mitt et sekund eller to før det slo meg at jeg der og da fikk forklaring på et spesielt uttrykk fra en bønn på baksiden av et kort jeg kjøpte i Marija-kirken i Ptujska Gora. Nå skjønte jeg ikke bare at bønnen på kortet var den slovenske oversettelsen av "Sum tuum praesidium", men også at det kompliserte begrepet "sveta božja Porodnica" faktisk betyr "Gud-Fødersken". Denne konstruksjonen er jo synonym med "Guds mor", som vi kjenner fra atskillige sammenhenger i Den katolske kirke i Norge.
Uttrykket "Gud-Fødersken" er litt ugreit på norsk. Kanskje er det derimot på slovensk like naturlig å si "Božja Porodnica" som "Božja Mati"? Dette vet jeg ikke ennå, men det kan jeg finne ut senere. Først og fremst slo det meg denne ettermiddagen i Maria-kirken i Askim at det lille bønnekortet fra Marija-kirken i Ptujska Gora ved hjelp av den norske, katolske salmeboka hadde vist seg å anvende et teologisk begrep jeg har støtt på mange ganger.

Theotókos. Gud-fødersken. Her var hele settingen avlevert gjennom slektskapet latin - gresk - slovensk, som om min tanke i løpet av et brøkdels sekund gjorde et sveip tilbake til oldtiden, streifet innom utvalgte bøker jeg har lest om katolsk teologi det siste året, tok med seg salme nr 555 i Lov Herren og la så å si bønnen på kortet fra Ptujska Gora i fanget mitt som svar på det meste.
Bevisstheten arbeider på forunderlig vis, især når man klarer å la de hellige påvirke kombinasjonene og refleksjonene.
Det meste av teksten under bildet ovenfor heter altså i offisiell, norsk oversettelse:
Under ditt vern tar vi vår tilflukt, hellige Guds Mor.
Ta nådig imot de bønner vi ber i våre trengsler, og frels oss fra alle farer.
Du evige Jomfru, velsignet og herlig.
Den slovenske utgaven på bønnekortet føyer imidlertid til en lovprisning i de siste fire linjene. Denne betyr noe slikt som:
Vår Frue, vår meklerske, vår talskvinne.
Forén oss med din Sønn.
Gå i forbønn for oss hos din Sønn.
Overgi oss til din Sønn.
Med denne tilføyelsen blir denne 1750 år gamle bønnen en from og ydmyk hyllest til Guds Mor - Gudfødersken - og Himmeldronningen. I min stille stund med den katolske salmeboka fikk jeg hele denne innsikten i et forklarelsens øyeblikk, en forunderlig stund.

2 kommentarer:

  1. Hvis mitt morsmål, tsjekkisk, kan være til sammenligning, så: Guds Føderske oppleves som noe gammeldags og brukes bare i de kjente bønnene eller i teologiske avhandlinger. Til vanlig ville man si Guds Mor.
    Ellers: "Under ditt vern..." er en antifon, en av antifonene brukt i breviaret. Men som en hel bønn, brukt selvstendig, har "Sub tuum præsidium" de siste linjene. I Norge er ikke så mange Maria-bønner kjent, så boken din oversatt tydeligvis bare antifonen.

    SvarSlett
  2. Takk for informativ kommentar, Jana! Både de språklige og de liturgiske opplysningene her fører meg videre i innsikt.
    Den norske versjonen av "Sub tuum præsidium" står på s188 i Kompendium til Den katolske kirkes katekisme. Jeg skal sjekke én gang til om teksten i salmeboka nr 555 er like kort, eller om den omfatter hele antifon-teksten slik du forklarer.

    Hilsen
    Inventus

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter