onsdag 24. februar 2010

...som Kristus i en bar

Se nøye på dette bildet! I forgrunnen er en bardisk med saltstenger, en tom kaffekopp og noe krydder. I bakgrunnen ses en hyllevegg med renvaskede glass i alle størrelser stablet opp-ned. Et utvalg spritflasker står i midten nede ved siden av den topp moderne kassen, som egentlig er en dataskjerm.
På øverste hylle står noen pyntegjenstander, noen kopper av keramikk, og i midten et krusifiks. Javisst!, her står et krusifiks, og ved siden av dette står en liten figur med et innhyllet Jesusbarn til venstre og en nattverdkalk og en Mariafigur til høyre.
Bildet er tatt i en landsens bar i Ptujska Gora, Slovenia, mindre enn 100 meter fra den tidligere omtalte Cerkev Marije Zavetnice s Plaščem.Kristus i en bar. Veldig unorsk, veldig katolsk. Dette bildet viser det som jeg i en tidligere tekst varslet som "så sterkt" at det måtte omtales i et eget innlegg. Dette er innlegget, det siste i min serie av refleksjoner etter reisen til Slovenia 12.-15. februar 2010.
Kristus i en bar. Begrepet minnet meg om noe jeg husket fra en sangtekst. Jeg satt i baren med min gode venn og turkompis og stirret opp mot de sakrale nipsgjenstandene. Jeg knipset et bilde av hylleseksjonen, helt sikker på at dette ville resultere i et blogginnlegg, et sterkt og personlig sådant.
"...som Kristus i en bar." Teksten begynte å stige til overflaten; den var på svensk, naturligvis, som all den gode musikken jeg liker å høre på. Eldkvarn, låtskriver Plura Jonsson, noe om å reise bort sammen med dama. Og jeg kom i tanker om min elskede, som fordrev tiden hjemme i Østfold i omtrent samme vintergrå, surkalde værforhold som her i sentrum av Sentral-Europa. Jeg hadde reist et sted, mens hun var hjemme. Ja, det var faktisk hennes eget forslag at jeg skulle ta med min beste kompis på denne svært sære turen, en folkloristisk pilegrimsreise, en kombinasjon av karneval og valfart. Den elskelige, vidunderlige kvinnen som har tålt så mye og båret over med så mye i det endeløse samlivet med Inventus, mea maxima culpa, eskapisten, bloggeren, klovnen, katolikken.
Her i landsbyens egen bar med selskapslokaler i bakrommet, Ptujska Goras festsal der menn og kvinner i generasjoner har feiret sine bryllup, sine 40- og 50-årsdager og sine barns konfirmasjoner, her møttes i min bevissthet Kristus, Plura Jonsson og mitt livs kjærlighet i en tradisjonell, lokalt upåfallende oppstilling av glass og krusifiks i en hylle bak bardisken. Jeg ble grepet av en intens hjemlengsel etterhvert som jeg greide å erindre den kjærlighetsfulle, impulsive teksten om ham og henne som møttes i en bar der han hang som en Kristus, oppløst av fyll og elskov og utferdstrang, ikke ulik meg selv.
Tilbake på hotellrommet et par timer senere fant jeg fram mp3-spilleren, scrollet meg fram til Eldkvarn, albumet "Sånger från Nedergården", låten "Månen och solen", og jeg spilte om og om igjen siste del av sangen. Han som hang som en Kristus i en bar, hadde jeg nå opplevd; det neste blir å oppleve reisen bort med "himlen vårt hus" i åndelig forstand, med min elskede som tilfører meg lys lik månen, som ville vært intet uten solen:

"Han hängde över disken nånstans i fjärran,
han hängde som Kristus i en bar.
Hon log och fyllde på glasen, varje gång han bad om mer.
Han sa: Du och jag borde resa nånstans, älskling, bare du och jag.
Det är tuffa tider nu och i den här stan har ridån gått ner.
Jag reser alltid med solen, sa han och reste sig från stolen.
Och i det första morgonljuset tog dom söderut när dom nådde en motorväg.
Och ifrån radion hördes en melodi, och det var nåt bekant med orden,
det var historien om solen och månen och den går så här:

Himlen är vårt hus, du är värme och ljus.
Jag är din man, du min fru.
Jag skulle va’ ett svart hjärta om du gick ifrån mig.
Älskling du är solen och jag är månen."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter