søndag 21. februar 2010

Nips


I likhet med mange, mange andre kirker i områder påvirket av Italia har Sv. Jurij kirke i Ptuj en kampanile, altså et frittstående klokketårn ved siden av selve kirken. I sokkelen på kampanilen er det en souvenirbutikk, og ingenting på utsiden tyder på at souvenirene som er til salgs, skal være spesielt religiøse eller katolske.
Inne i butikken vrimler det av mer eller mindre nyttige bruks- og pyntegjenstander med motiv fra ulike steder i Slovenia. Her fins puslespill med motiv fra turistfellene Bled og Piran, her er handlenett med trykt motiv fra Ljubljana og Maribor, og her fins miniatyrkurenter som skal minne oss om at det er karnevalstid i Ptuj.
Det som imidlertid gjorde sterkest inntrykk på oss to norske besøkende forrige helg, var mengden av katolske pyntegjenstander. Hele disken var i virkeligheten en stor plastkasse med mengder av små rom der det lå nøkkelringer, Maria-figurer, rosenkranser, medaljonger, krusifiks og helgenbilder. Som katolsk nordmann blir jeg til daglig sultefòret på slike symbolting, og med et par varme Glühwein innabords kunne jeg lett ha gått berserk i shoppingtrang der inne i kampanilen.
Én ting la imidlertid en demper på kjøpelysten. Det var min protestantiske venn og reisefølge som gjorde meg oppmerksom på det: På toppen av en av hyllene, helt oppunder taket i butikklokalet, sto en kopi av Maria-statuen som vi tidligere på dagen hadde sett i en nisje inne i våpenhuset til Sv. Jurij kirke.
Statuen er vakker, og originalen inne i kirken virker stor i forhold til nærheten man får når man står rett nedenunder den; se bildet. Kopien inne i souvenirbutikken var ikke så mye mindre; jeg vil tippe at den var 80-90 cm høy. For den nette sum av €300 kan man altså kjøpe en Maria-figur på størrelse med et middels barnehagebarn og ta den med hjem og plassere på egnet sted.
Hva er et egnet sted for en slik nipsgjenstand? Det fins ikke noe slikt sted her i huset i hvert fall, og det slo meg hvor annerledes det går an å tenke. Hvordan hadde jeg måttet ommøblere og kanskje ominnrede huset i Askim hvis jeg skulle gi en slik figur en forholdsmessig ærefull plass? Burde den stått ute i hagen i sommerhalvåret? Nei, dette var jo slett ingen hagegnom, slik tyskerne elsker å fylle hagene sine med.
Hvem kjøper en 3 fot høy madonna til husbruk?
Spørsmålet ble tankevekkende og påtrengende der vi sto og kikket opp på kopien av figuren vi hadde sett inne i kirken, og vi innså nok en gang at vi sto overfor et kulturelt problem, en kløft der vår erfaring og forståelse mangler i så stor grad at selv en handelsvare fortoner seg som noe udefinerbart.
Vi hadde i ettertid mye moro med fantasier om hvordan personalet på flyplassen ville ha taklet det dersom jeg hadde kommet til security-sjekken med madonnaen under armen, fast bestemt på å ha henne på fanget i flyet hjem. Vi nøyde oss med fantasien, og jeg kjøpte i stedet et antall småting som alle fikk plass i én og samme papirpose. Noen av dem er avbildet øverst. Katolske nips er sjeldent i Norge, derfor gjør de tjenesten, de som er minst i størrelse.

2 kommentarer:

  1. Denne erfaringen har jeg også gjort meg, i katolske butikker i Italia og London. Jeg har vært sjokkert, helt til jeg har gått lengre inn i lokalet og funnet tabernakler, prestekjoler, alterduker, kalker, brød, vin, krusifikser i mannsstørrelse. Disse er ikke ment for oss, men for kirkene. Kirkene bruker også disse butikkene, og de norske prestene bestiller eller stikker innom hvis de er der.

    Jeg skulle ønske det fantes slike butikker her også :)

    SvarSlett
  2. Aha, det kan være en forklaring! Vi er jo ikke vant til å tenke på slike "hellige" gjenstander som souvenirer i det hele tatt her til lands, derfor er det ikke så lett å se at en forretning kan ha både turister og kirker som kunder. Dette var oppklarende, Pia!
    Og enig med deg: Slike butikker skulle jeg gjerne sett her også!

    Hilsen
    Inventus

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter