Katolske tegn

I det første innlegget jeg skrev om Slovenia (se eget felt om disse innleggene i margen til høyre), så jeg fram til å observere tegn på at landet er "katolsk" i den forstand at folk flest tilhører Den katolske kirke. I moderne tid er det kanskje ikke først og fremst religiøse symboler og uttrykksformer vi kan vente å se, og i EU er man nå i ferd med å forby slike symboler i offentlige bygninger.
Dette forhindrer ikke at installasjoner som har stått der i uminnelige tider, blir beholdt. På landsbygda i Slovenia kan man se en forbausende tetthet av små, private kapeller. Noen er plassert inne på en privat tomt som en egen bygning i et hjørne av hagen. Andre er plassert ut mot veien med sjanse for forbipasserende til å ta en kikk inn. Størrelsen på disse kapellene er så begrenset at de ikke rommer mer enn én person av gangen.
På det øverste bildet ser vi et slikt kapell. Det er ingen dør i åpningen, men en port av smijern hindrer uvedkommende i å stige inn i kapellet. Over døra står det malt "Sveta Marija prosi za nas" - "Hellige Maria be for oss".
Det neste bildet er tatt mellom sprinklene i porten i det samme kapellet. Vi ser en liten, bedende Maria-figur med roser i en vase rett foran. Figuren ligner den kjente statuen av Vår Frue av Fátima. Nedenfor bordet der figuren er plassert, er det et knefall som gjør det mulig å knele foran statuen, men som sagt bare for én person av gangen.
Jeg oppfatter dette lille kapellet og alle de andre, tallrike kapellene av samme slag som et uttrykk for dyp, utbredt folkelig fromhet. Et tegn på folkets behov for å ha et eget sted for en stille stund med de hellige. Slovenia mangler ikke kirker, verken på landsbygda eller i byene, så det er på ingen måte fravær av gudshus som har ført til byggingen av de små kapellene. Det er noe annet, noe intimt og personlig som ligger bak, en drivkraft hos troende enkeltpersoner. Disse må det ha vært mange av i Slovenia opp gjennom tiden ettersom slike kapell finnes overalt i dette landet.

Et annet tegn på at katolsk tro preger folkelivet, fikk vi om kvelden på fastelavnssøndag. Karnevalsopptoget var over, det var blitt mørkt, og det var på høy tid å innta dagens middag. Vi steg for tredje kveld på rad inn i Gostilna Amadeus, en flott restaurant beliggende i nabohuset til vårt hotell. Her hadde vi de to foregående kveldene spist aldeles vidunderlige biffmiddager til en umåtelig hyggelig pris - inkludert en liter Refošk-vin fra Koper på deling.
Denne søndagskvelden da alle andre satt hjemme - jfr. innlegget Karnevalet er over - var det svært få gjester i restauranten. Vi bad om den vanlige vinen og sa at vi ønsket biff i dag også.
Da kom tradisjonene veltende inn over bordet vårt i form av en korrekt framført informasjon fra servitøren: I kveld serveres kun fastelavnsmeny: Ris, bratwurst, surkål, bønner og en liten skive med skinke. Pris: 10€.
Vi hadde ikke noe valg. Var det fastelavn, fikk det være så. Jeg antar at skuffelsen sto skrevet i ansiktene våre, men vi mottok den billige og beskjedne fastelavnsmiddagen høflig og takknemlig tross alt. Oss imellom måtte vi bare innse at vi slett ikke var tilstrekkelig kjent med landets skikker og tradisjoner, noe som kanskje skyldes at vi kommer fra et land som regnes som "protestantisk" og ikke "katolsk".

Et tredje tegn på at vi under reisen i Slovenia befant oss i et "katolsk" land fikk vi allerede lørdag formiddag. Dette tegnet er så sterkt at det vil bli omtalt i et eget innlegg som vil få tittelen "...som Kristus i en bar".