"Det nye landet"

Iblant ser jeg en godt voksen dame i den katolske kirken her hvor jeg bor. Hun kommer alltid alene, men hun hilser blidt og høflig, og etter messen pleier hun å snakke med mange forskjellige medlemmer i menigheten. Hun er definitivt fra et europeisk land, men ikke nødvendigvis norsk. Hun sitter gjerne på en plass nær det stedet i kirken der min kone og jeg oftest slår oss ned. Derfor har jeg lagt merke til henne noen ganger.
Denne hittil ukjente kvinnen har en enkel, men "stor" frisyre, og hun har skarpe, brune øyne, en kvinne som utstråler noe så paradoksalt som en stolt beskjedenhet. Hun er trolig noen år eldre enn meg; alderen er det vi vil kalle "litt ubestemmelig". Det viktigste for meg er at hun gjentatte ganger har hilst så oppmerksomt og altså tilkjennegitt at hun har registrert at jeg pleier å være i denne kirken.
I kveld så jeg henne på TV! Tenk det, hvilken overraskelse! Plutselig falt alt på plass, og jeg vet liksom en hel del mer om både henne og familien hennes. Slik viten bidrar til å gjøre meg i større grad til en del av menigheten, litt mer integrert, liksom.
NRK1 sendte et nytt program i serien "Det nye landet" i kveld, tirsdag 9. februar. Det timelange og alltid like interessante programmet inneholdt et intervju med en ung mann av polsk opprinnelse. Han jobber i en offentlig instans som kalles NAV Eures, og i TV-programmet ble han intervjuet både hjemme i Trondheim og på messestand i Polen hvor han på polsk forklarte messebesøkere om arbeidsmarkedet i Norge.
Han har en viktig jobb. Det underlige er at jeg kjenner denne karen, som nå er ca 32 år gammel. Han har bodd og gått på skole her hvor jeg bor, og han viste seg i en del av 1990-tallet som et stort talent på trombone i det lokale musikkorpset. Selv spilte jeg tverrfløyte i korpset og hadde ikke så høye ambisjoner, men han ville noe mer og hadde evner til å klare det.
Så er han altså ikke blitt musiker, men derimot en viktig person i rekruttering av polakker til norske bedrifter. En sympatisk kar, veltalende og tillitvekkende på både norsk og polsk.
I TV-programmet fortalte han om sin oppvekst hos polske foreldre i Norge, og vi fikk se et familiebilde i TV-ruta.
Moren på bildet er den hyggelige damen jeg ofte ser i kirken. Nå vet jeg antakelig hva hun heter til etternavn, og jeg kjenner sønnen hennes fra hans og min felles fortid i musikkorpset. Jeg vet med ett at hun er fra Polen (og ikke fra Kroatia, som jeg har hatt mistanke om).
Framfor alt vet jeg at sønnen hennes har klart seg meget bra og gjør en stor innsats for arbeidsmarkedet i både Norge og Polen. Det er ikke småtteri!
Men om sønnen er en god katolikk eller ikke, fortalte programmet ingenting om. Ikke om han fortsatt spiller trombone heller.