Den hellige Thérèse av Lisieux

Det er gått lang tid siden jeg fortalte at jeg hadde kjøpt denne boka med tekster av St. Thérèse av Lisieux. For bare et par dager siden leste jeg den siste teksten i boka, og jeg sitter undrende tilbake og innser at denne boka er blant de få som med fordel kan leses flere ganger, og at det er klokt å bruke lang tid på å lese den.
Tittelen på boka er velvalgt. "Med kjærlighet alene" forteller alt om hva den lille Thérèse sto for. Boka er en samling utvalgte tekster fra ulike publikasjoner av Den hellige Thérèse, og disse utdragene har dette til felles:


"Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre!" (Rom. 13,8)


Thérèses utvalgte tekster har preg av dagboknotater mens hun ligger dødssyk i tuberkulose i 1897, bare 24 år gammel. At hun skal og må dø innen nærmeste framtid, bekymrer henne overhodet ikke. Det eneste hun er opptatt av, er kjærligheten og dens materialisering i forholdet til alle medmennesker og til Jesus.
Jeg blir grepet av både beundring og vantro mens jeg leser. Er det mulig for et menneske å elske alle andre på en slik selvutslettende måte? Den hellige Thérèse, en stor helgen innen Kirken, viser en vilje til å vise kjærlighet som ligger tett opp til det vi finner hos Kristus.
Hadde dette vært mulig hvis hun var frisk og kunne se fram til et langt liv?
Ville hennes selvoppofrende holdning ha kunnet praktiseres like sterkt dersom hun hadde levd til hun ble 80 år?
Det er nesten godt å slippe å vite svaret på slike verdslige og skeptiske spørsmål. Jo mer jeg leste i denne tekstsamlingen av Thérèse, jo mer likte jeg det jeg leste. Jeg lærte en masse om hennes holdning til livets mening, og jeg oppdaget gradvis hvordan tekstene var notater om innfall og små hendelser som dukket opp i hennes bevissthet og som hun behandlet teoretisk og analytisk i lys av den guddommelige kjærligheten som hun så inderlig ønsket å vise omverdenen.
Den 1. september i fjor nevnte jeg den lille Thérèse i innlegget "Ny samtale". Nå har nesten 10 måneder passert, og jeg har inntrykk av at jeg kjenner den eiegode Thérèse atskillig bedre. Hun har bidratt til noe og har fått betydning i mitt liv.
Minnedagen for den hellig Thérèse er 1. oktober. Dette blir en dag for feiring og markering her i huset.

Forøvrig er jeg inne i en meget god og givende fase som ble innledet med innlegget 9. juni, der jeg bebudet en noe lavere oppdateringstakt her på bloggen. Den lett reduserte frekvensen av nye innlegg har hatt en effekt langt over hva jeg hadde trodd skulle være mulig! Jeg har også fått bedre helsetilstand, kanskje ikke først og fremst fordi jeg ikke skriver blogginnlegg like ofte som før, men fordi jeg vender konsentrasjonen innover, fordyper meg i helgenlitteratur og Salmenes bok og søker etter hva som faktisk skjer i mitt indre når jeg stiller meg åpen for å motta påvirkning fra de hellige.
Jeg har tatt mange nye og overraskende valg de siste 2 årene. Virkningen av valgene er omfattende og sterk, og jeg blir bare mer og mer fascinert over hva livet faktisk - og jeg mener de facto! - kan inneholde når man gjør det valget å stille seg åpen overfor de hellige og hva de har å si oss som ennå lever som troende på jorden.
Jeg vet ikke hvor mange dager det vil gå til neste innlegg kommer, men jeg vet at det vil inneholde flere tanker om dette valget.