Solheim har sagt det!

I dagens Aftenposten står det en kronikk med en heller oppsiktsvekkende tittel:

Ta Gud alvorlig

Les eventuelt artikkelen her.

Tittelen er i seg selv oppsiktsvekkende; det er ikke ofte en seriøs avis kommer med en så direkte oppfordring knyttet til Gud Fader. Desto mer oppsiktsvekkende er at tittelen og kronikken er forfattet av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, en av SVs representanter i regjeringen og en forhenværende leder av sitt parti.

Mitt behov for å være orientert om samtiden har preget hele mitt voksne liv. Derfor har jeg fulgt Erik Solheim på avstand fra han steg opp av folkedypet som en profilert partisekretær på begynnelsen av 1980-tallet, en intellektuell radikaler, en tidstypisk SVer i slutten av 20-årene. Solheim var alltid alvorlig og alltid behersket og saklig, men veldig ivrig etter å få fram sakens alle aspekter når han fikk uttale seg i mediene.

Et par år senere ble han valgt til partileder i SV, dette smått ytterliggående partiet som i 1980-tallets valg fikk slåss mer mot sperregrensen enn mot sine politiske motstandere. Solheim stilte i stadig nye gensere, lærte seg å smile til kamera og vant popularitet.

Da hjørnesteinsbedriften Viking Dekk i Askim ble nedlagt i 1992, var Solheim den partilederen som var flest ganger i lille Askim og talte lokalsamfunnets sak - til tross for at hans parti var imot bilisme, som i sin tur var så avhengig av Viking Dekks produkter. Erik Solheim holdt drømmen og håpet ved like i Askim helt til virkeligheten tok knekken på begge deler - og på Viking Dekk.

Det er en minister jeg har spesiell respekt for som i dag har skrevet en innsiktsfull kronikk i Aftenposten. Han maner til aktelse og forsiktighet i alt bistandsarbeid i andre land fordi religionens betydning må forventes å være ukjent for norske bistandsarbeidere og utviklingseksperter, men den rollen religionen spiller, må tas på alvor om man ønsker gode resultater av bistands- og utviklingsarbeid. Dette er budskapet i utviklingsministerens artikkel.

Han kunne ha valgt en annen tittel. Han kunne ha kalt artikkelen "Religionene må tas på alvor" eller "Folks trosliv må ikke undervurderes". Erik Solheim uttrykker seg imildertid ikke slik i dagens Aftenposten. Han går til sakens kjerne, nemlig Gud i den vide forstand som omfatter de fleste gudsbegreper i verdens religioner, og han bruker uten omsvøp imperativformen: "Ta Gud alvorlig".

Det eneste som mangler, er et utropstegn etter oppfordringen. Jeg måtte kikke et par ganger ekstra da jeg leste denne tittelen over bildet av den kortluggede Solheim. Det var virkelig han som hadde skrevet kronikken, og dermed må det også ha vært han som formulerte overskriften. Artikkelen kunne ha handlet om mye annet enn det den lange teksten behandler. Tittelen vekker assosiasjoner hinsides det som er kronikkens tema, og budskapet i tittelen isolert sett ligger relativt fjernt fra det vi fra før vil forbinde med den gode SV-ministeren.

Derfor var det ytterst hyggelig og oppmuntrende, det var gledelig og utfordrende å ta Solheims overskrift inn over seg i en mild lettelse over den personlige vinklingen som tittelen uttrykker: Nå har også han skjønt det!

Ta Gud alvorlig!