På jobb for Kirken

I dag, lørdag ettermiddag, ligger det to tykke ringpermer på bordet foran meg. De inneholder årsregnskapet 2009 for St. Maria Menighet med alle bilag og månedsoversikter. Denne store samlingen med papirer blir min fordypning i de neste timene.
Da jeg var på Katolsk Orientering sist onsdag, spurte nemlig pateren om jeg kunne tenke meg å fungere som menighetens interne revisor. Den som ble valgt til revisor ved forrige menighetsrådsvalg, flyttet fra byen og landet i vinter. Noen må se over regnskapene før permene med originaldokumenter sendes til Oslo Katolske Bispedømme, eller hvor de nå sendes for offentlig kontroll.
Så jeg ringte på hos pateren fredag ettermiddag, etter at jeg som vanlig hadde vært inne i kirken og tent lys, og jeg fikk utlevert en bærepose med de blytunge permene. Iblant tenker jeg at det må stå dårlig til i St. Maria Menighet når det er en synder som jeg som blir utpekt til den betrodde oppgaven med å gjennomgå regnskapet.
På den annen side er det kanskje slik at jeg er oftere i kirken enn mange andre, rent bortsett fra medlemmene i menighetsrådet, og de er ikke valgbare til revisorvervet. Eller kanskje det rett og slett er slik at alle de andre aktuelle personene i menigheten har hatt denne og lignende oppgaver både én og flere ganger tidligere og må skånes fra mer jobb.
Det er min tur nå, og jeg har fått oppgaven på et tidlig stadium, bokstavelig talt før jeg har rukket å bli konfirmert. Det er ingen liten ære og tillitserklæring, og jeg ser fram til å gå i gang straks denne bloggteksten er lastet opp.
Det har faktisk skjedd betydelige ting med min rolle i menigheten bare denne siste uka. På søndag var jeg som nevnt vikar for organisten, og i dag er jeg altså konstituert internrevisor. En egen uvirkelig opplevelse av ydmykhet og innsatsglede fyller meg, en undring over at jeg har blitt funnet verdig. I løpet av denne uka har jeg så å si rykket ett hakk opp i menigheten; jeg er ikke lenger en fersking og en nobody.
Jeg tenker på helgenen jeg har valgt meg for min konversjon, St. Mattias, og kommer i tanker om bønnen til ham som jeg fant på et helgennettsted og har bedt mang en slik fredag etter jobb. Igjen får jeg dette merkelige inntrykket av at noe eller noen virker for meg der ute:

"Etter Guds plan falt det i din lodd å ta plassen etter den ulykksalige Judas, som forrådte sin Mester. Med to tegn viste du deg skikket til oppgaven: Rettskaffenheten i ditt liv og kallet fra Den hellige Ånd.
Berik oss med nåde til å utøve den samme rettskaffenhet i vårt liv og til å bli kalt av den samme Ånd til helhjertet tjeneste for Kirken."