St. Anna i Nyköping

"Mörk himmel över Sörmland
Kvällsblå skymning in i bilen
Vi kör den glömda gamla E4:an mot norr."
(Lars Winnerbäck: "Lång väg hem" fra albumet "Söndermarken" (2003).)

Nyköping, Sörmland, Sverige. En mindre industriby, til vanlig nokså grå og i overskyet mildvær i mars måned så tungt grå som noen by kan bli. I utkanten av et industriområde i byen finner vi S:ta Anna kyrka, byens katolske kirke og arbeidsplass for pater Zbigniew Golebiewski.
Like nedenfor hotellet vårt dundrer trafikken fra E4 døgnet rundt. Ved kirken er veien mer på avstand. Et godt stykke bak oss har vi jernbanens sidespor mot Oxelösund når vi er utenfor kirken. Det er som om kirken er sluppet ned der hvor knutepunktet Nyköping er på sitt stilleste.
På nærmere hold ser vi at kirken er gjenomført designet. Dette er en basilika, skjønt moderne, lys og tiltalende.
Kirken har egne hjemmesider der både kirkebygningens interiør og eksteriør blir beskrevet og begrunnet, og der menighetens aktiviteter og tilbud presenteres. Der finner man kart over bydelen med atkomstbeskrivelse fra E4 og väg 57. På samme nettsted hadde jeg på forhånd funnet ut at det er messe kl. 18.00 på fredagskveldene. Dit gikk vi, mitt jobbrelaterte reisefølge og jeg, fordi kollegaen gjerne ville oppleve en katolsk messe. Ingenting var hyggeligere enn å ta en motivert protestant med til S:ta Anna kyrka.
Innenfor inngangsdøra sto et stort stativ med salmebøker. På forsiden sto det med store bokstaver: CECILIA. Katolsk psalmbok. Inne i boka, fra side 389, fant vi komplett liturgi for allmenn messe på svensk.
Bare 7 mennesker befant seg i kirken da pater Zbigniew trådte inn, men dette er jeg vant til hjemmefra. Det er messen søndag formiddag som er godt besøkt; på hverdagskveldene er det mer labert.
Det var høyt under taket i den godt opplyste kirken. Framme ved koret hang en liten, utskåret figur av Jomfru Maria med Jesusbarnet på den ene siden og en figur som forestilte St. Anna, Marias mor, på den andre siden. På fanget hadde St. Anna både Maria og Jesus.
Tabernakelet bak alteret var av enkelt treverk, vakkert i formen, men uten bilder eller utskjæringer. Det lille treskapet understreket kirkerommets enkle, klare og lyse linjer.
Messen foregikk til punkt og prikke slik jeg er vant til fra St. Maria kirke i Askim. Det var bare å kikke stjålent på de svenske liturgitekstene for å holde takten. Ettersom denne fredagen, 19. mars, var festen for Den hellige Josef, Jomfru Marias brudgom, kunngjorde pateren at vi skulle be både Gloria og Credo under messen.
På to punkter la jeg merke til små ulikheter i forhold til messen på norsk. Den første forskjellen var rent språklig og framkom rett før prefasjonen, når presten sier: "Løft deres hjerter", og menigheten svarer: "Vi løfter våre hjerter til Herren". På svensk lød svaret: "Vi har upplyft våra hjärtan till Herren." Svenskene benytter altså perfektum der norsk messe benytter presens. Det viser seg at svenskene har valgt rett på grunnlag av den latinske teksten: "Sursum corda" - "Habemus ad Dominum." Så kan vi spekulere på om dette representerer noen reell forskjell i innhold.
Den andre lille ulikheten i den svenske messen oppsto etter kommunionen. Da gjestene hadde mottatt eukaristien, og pateren hadde ryddet bordet, satte han seg rolig ned på en stol bak alteret. I liturgien i psalmboken sto det oppført en stille stund for individuell bønn. Over et halvt minutt passerte uten en eneste liten lyd i kirken. Det var som å kjenne både Marias og Annas nærvær; jeg formelig hørte det blafre i vide kapper der framme.
Omsider reiste den myndige pater Zbigniew seg og avsluttet messen med velsignelse og takksigelse.
Takknemlige gikk vi ut av kirken, min kollega og jeg. Vi delte en opplevelse, og i likhet med min egen fascinasjon etter mine første messefeiringer høsten 2008 uttrykte han forundring og tilfredshet over all aktiviteten man blir invitert til under en katolsk messe. Dette gjorde oss begge godt, og vi kunne med fornyet fellesskap og motivasjon fortsette det planleggingsarbeidet som hadde ført oss til et todagers opphold i Sörmland.