På forsiden av Dagbladet

I dag så vi et bilde av Pave Benedict XVI fylle nesten hele forsiden av Dagbladet. Vår pave, vår egen Benedict, som blikkfang i salgsstativene for landets nest største avis.
Det var ingen glede å se Paven pryde Dagbladet i dag, ikke engang for norske katolikker. Bildet betydde at nå, omsider, er skandalen med seksuelt misbruk av barn i kirkelig sammenheng blitt så stor, så omfattende, at Dagbladet fant det hensiktsmessig å spandere forsiden på saken.
Jeg har lenge tenkt at jeg måtte skrive et innlegg på denne bloggen om mine tanker når jeg leser om denne ganske riktig voksende misbrukssaken. Først var det Irland, deretter Tyskland. Snart dukket det opp saker også i Østerrike, og sannelig viste det seg for et par uker siden at en ansatt i selveste Vatikanet har vært involvert i formidling av prostituerte, uten at dette tilhører samme saksforhold.
Dagbladet har spart forsiden helt til Pavens person kunne trekkes inn i opprullingen av skandalene. I dag hadde avisen nemlig klart å finne en forbindelse mellom misbrukssaken og Pave Benedicts bror. Altså ikke Paven selv, men broren, såvidt det var. Nærmere kan ikke engang Dagbladet regne med å komme, og beskriver på sine nettsider i dag hvordan Benedicts bror, Georg Ratzinger, kan settes i forbindelse med skandalen, en forbindelse som riktignok er løs, søkt og perifer, men klar nok for Dagbladet:
"Også pave Benediks XVIs eldste bror, Georg Ratzinger, er dratt inn i saken, siden han jobbet ved en av skolene hvor rektoren skal ha forgrepet seg."
(Teksten er kopiert fra Dagbladet; stavefeilen i Pavens navn er derfor avisens og ikke min.)
Vi får nevne at Georg Ratzinger er 86 år gammel og neppe har hatt noen jobbmessig forbindelse med den omtalte skolen på noen år.

Jeg skal ikke på noen måte bagatellisere den tragiske skandalen som har rystet Den katolske både innenfra og utenfra siden rapporter om saken begynte å fylle mediene i fjor høst. Det finnes ikke forsvar for handlingene som er begått gjennom mange år. Det er dypt beklagelig for Kirken at slikt har foregått, og jeg syntes det vitnet om ansvar for både overgripere og ofre da Paven hadde møte med ledere for Kirken i Irland for noen måneder siden. Etter den tid har skandalen dessverre bare vokst ved at tilsvarende saker har kommet for en dag i flere andre land.
Det er spesielt gripende når barn har vært utsatt for lidelse og fornedrelse. Noen har spurt meg hvordan jeg ser på dette, jeg som er et såpass ferskt medlem av Kirken og virkelig har til hensikt å gå inn for dette for resten av mitt liv. Svaret er enkelt og naivt i noens øyne, men positivt og fokusert i andres: Jeg bryr meg kun om hva Kirken betyr og kommer til å bety for meg personlig. Den står for meg som noe godt og byggende, og det er mer enn nok for meg.
Den katolske kirke er verdens største, organiserte trossamfunn. Den er dermed også verdens største folkebevegelse. Det ville vært utenkelig at en organisasjon som omfatter 20 prosent av verdens befolkning, skulle være fri for negative og kriminelle elementer, selv blant lederskapet. Det er både beklagelig og uheldig at slikt er tilfellet, men det forstyrrer ikke mitt bilde av Kirken i verden og historien. Jeg var inne på tilsvarende argumentasjon i innlegget "Himmelsk logikk" for et par måneder siden.
Det riktig tragiske så vi på forsiden av Dagbladet i dag, et forsøk på framstille den aldrende Pavens person som skyldig i noen av overgrepene eller i det minste i fortielsen av dem. Både Kirken og Pave Benedict fortjener bedre, også fra Dagbladet og andre norske medier.