I kveld har jeg ikke tid eller overskudd til det store innlegget jeg går svanger med, en faglig studie av kristne referanser i svenske rocktekster. Innlegget blir nok skrevet ganske snart, men ikke i dag, og sikkert ikke i morgen heller.
Jeg er blitt så utrolig opptatt av at gudstroen faktisk lever i best velgående i vår del av verden, og der hvor selve troen ikke er framtredende, finner vi ofte henvisninger og symboler som viser respekt og aktelse for gudsforestillinger og ting som gudsbegrepet er omgitt av.
De som har vært innom denne bloggen mer enn én gang, har forstått at musikk - spesielt svenskspråklig rock - er umåtelig viktig i mitt liv. At jeg nå er blitt troende og er på full fart mot å bli fullverdig katolikk, har ikke ført til noen endring i den posisjonen som de viktigste, svenske artistene har i min hverdag. Tvert imot - tekstene de skriver, er blitt enda mer levende nå som jeg har et forhold til de kristne referansene som mange av låtskriverne strør om seg med.
Ja, det er faktisk slik. Ulf Lundell, Eldkvarn, Peter LeMarc og Tomas Andersson Wij skriver tekster som er overraskende rike på bibelske bilder.
I innlegget som er under planlegging, vil jeg komme med en rekke eksempler på dette.
Det som overrasker, er at den største artisten innen svensk rock akkurat nå, er Lars Winnerbäck, som skriver tekster nesten helt blottet for religiøs symbolikk. Det er overraskende, og jeg ser klarere og klarere hvorfor jeg har latt meg fascinere av Winnerbäck mer på tross av enn på grunn av dybden i tekstene han skriver.
Eldkvarns Plura Jonsson skrev i "En regnmetares sång" fra albumet "Karusellkvällar" (1989) en enkel, kirkelig henvisning:
"Och sångerna vi växt upp med,
hörs från ett litet kapell."
Lars Winnerbäck derimot, skrev i 2003 den innholdsrike balladen "Söndermarken", uten et eneste ord om Gud eller kirker. Sangen handler ifølge ham selv om hele hans liv. Han var bare 28 år i 2003, men trengte likevel 12 vers på å skrive livshistorien. Her hører vi om skolan, nyponbuskar og brudarna från Berga, men altså ingenting om noe religiøst.
Årsakene til dette, og hva det forteller både om tekstene og låtskriverne, vil bli tema for et innlegg på denne bloggen i nær framtid. La oss huske uansett at Den katolske kirke og dens symboler ikke er det mest dagligdagse i det protestantiske Skandinavia. Likevel, når Ulf Lundell leverer en låt med tittelen "S:t Kristofer" på CDen "Lazarus", ser vi at referansene like godt kan være av det ene som det andre slaget.
I påvente av et mer strukturert innlegg om dette temaet, vil jeg gi til beste de berømte 12 versene med Lars Winnerbäcks livshistorie fra et grått Linköping på 1980-tallet, innspilt live med bandet Hovet:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.