lørdag 27. juni 2009

Mattias

Engstelsen overfor min framtidige konversjon og det fokus jeg nødvendigvis vil bli utsatt for i kirken under konfirmasjonshandlingen, begynner å avta. Gode kommentarer til teksten "Grøss!" minner meg om at jeg på ingen måte er den første eller siste i verden som har gått til det skritt å konvertere, så dette kan ikke være noe uoverkommelig skritt å ta.
I virkeligheten dreier det seg jo om et trygt rituale på noen minutters varighet. Dessuten skal jeg ha med en "fadder", en fullverdig katolikk som kan stå bak meg som vitne og støttespiller. Pateren anbefalte meg å begynne å tenke på en mulig kandidat. Jeg klarte ikke å komme på noe verdig fadderemne akkurat da, onsdag ettermiddag, men tanken har blitt liggende og modnes. I løpet av i natt har en god bekjents navn og smilende ansikt kommet opp foran mitt indre øye slik at jeg våknet i full trygghet og forvissning om at mitt valg av fadder er gjort. En underlig erkjennelse å våkne med!
Personen er en dame jeg jobbet sammen med i 6-7 år, hun er 10 år eldre enn meg og er født i Kroatia. Med min ringe vurderingsevne oppfatter jeg henne som en from og god katolikk godt rotfestet i barnetroen fra et Jugoslavia der kirkelige interesser ikke ga noen status samtidig som den kirkelige tilhørigheten avgjorde hvilket folk du tilhørte. Jeg gleder meg til å spørre henne om denne helt spesielle tjenesten, men jeg venter til sommeren er over og vel så det. Jeg syns ikke jeg kan fokusere på utenforliggende faktorer før det indre er på plass.
Samtidig jobber jeg på min vanlige måte i bredden. Pateren har allerede for lenge siden snakket om å velge seg en helgen å søke støtte hos og etablere som eksempel for ens eget liv. Det er med denne helgenens navn man blir tiltalt under fermingens sakrament, slik jeg nevnte i innlegget om denne handlingen den 14. juni. Pateren forklarte at noen velger en av helgenene som har minnedag på ens egen fødselsdag. Jeg har lest listen for min fødselsdag og ikke funnet noen særlig aktuell helgen blant dem. Jeg har behov for en helgen med et navn som er greit å forholde seg til. På min fødselsdag minnes bl.a. helgener som man ikke vet stort mer om enn at de døde martyrdøden rundt år 100. Dette blir for lite håndgripelig. Derimot kunne Thomas a Beckett være et brukbart alternativ; han minnes på min fødselsdag. Dette er jo en historisk kjent person; jeg husker godt navnet fra britisk litteraturhistorie i studietiden. Derfor er det ikke først og fremst katolske og kristelige kvaliteter jeg forbinder med ham.
Nei, mitt valg av helgen begynte for fullt den 14. mai. Da var det minnedag for apostelen Mattias, som ble valgt som den 12. apostel etter at Judas Iskariot hadde forrådt Jesus og tatt livet av seg (Ap.gj. 1,23-26). Det slo meg at Mattias forbindes med rettskaffenhet og rettferdighet på en måte som i høyeste grad er prisverdig og verdt etterstrebelse. Dessuten - og her har vi en interessant parallell - har vi dette faktum at han ble valgt til å tre inn i rekken av apostler etter alle de andre. Her kjenner jeg igjen noe som min egen situasjon kanskje kan inneha et snev av - å bli tatt med etter de andre, men likevel før det er for seint...
Jeg tror jeg velger Mattias! Også selve navnet er greit og alminnelig. Det betyr "Guds gave" ifølge omtalen på katolsk.no. Videre er han skytshelgen for Trier, Goslar, Hildesheim og Hannover, og alle disse fire tyske byene har jeg vært i - alltids greie referanser! Han er også skytshelgen for barnas skolestart, og det passer jo utmerket for meg som jobber i barneskolen! Ja virkelig: Mattias er den rette mann!
På det glimrende nettstedet saints.sqpn.com kan man lese om alle helgener som fins. De kan sorteres etter både alfabetet, kalenderen, skytshelgenskap og mye annet. Her finner vi naturligvis også en grei, leksikalsk beskrivelse av Mattias.
En egen bønn til den enkelte helgen er formulert på mange av disse oppslagssidene. Til Mattias finnes også en slik bønn. Jeg har brukt noen dager på å utarbeide en oversettelse med god flyt, og jeg avslutter dette innlegget med den foreløpige versjonen av Mattias-bønnen (jeg aner jo ikke om denne bønnen for lengst finnes i norsk utgave):

"O ærede, hellige Mattias! Etter Guds plan falt det i ditt lodd å ta plassen etter den ulykksalige Judas, som forrådte sin Mester. Med to tegn viste du deg skikket til oppgaven: Rettskaffenheten i ditt liv og kallet fra Den hellige Ånd.
Berik oss med nåde til å utøve den samme rettskaffenhet i vårt liv og til å bli kalt av den samme Ånd til helhjertet tjeneste for Kirken. Og så, etter et liv i glød og gode gjerninger, la oss bli henvist plass ved deg i himmelen slik at vi i all evighet kan lovsynge Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Amen."

2 kommentarer:

  1. Hei!

    Jeg har fulgt bloggen din en stund. Setter veldig pris på det du skriver.
    Jeg forstår ikke helt dette med å konvertere i to omganger. Du skrev tidligere at du hadde meldt deg inn i Kirken. Men du har ennå ikke konvertert og fått sakramentene? Meldte du deg inn da du ble sikker på at du ville konvertere, men måtte vente fordi du ikke er klar ennå...? Bare lurer. De fleste jeg kjenner har tatt alt i en jafs. (Ofte etter mye venting, da...)

    SvarSlett
  2. Riktig oppfattet, myrull! Skjønt, det å konvertere har jo ikke skjedd ennå. Derimot meldte jeg meg ut av Den norske kirke og inn i Den katolske kirke i Norge i slutten av april i år. Dette var bare en ren medlemskapsendring. Ettersom jeg innledet samtaler med pateren i den lokale, katolske menigheten i februar i år, må jeg regne med å vente til tidligst neste vår før konversjon kan finne sted og fullt sakramentalt fellesskap kan etableres. Derfor er det ikke snakk om å konvertere i 2 omganger, men heller om å bli en del av Kirken i 2 atskilte steg.

    Jeg valgte å foreta innmelding på et tidlig tidspunkt for å ha tilhørighet på "rett" sted i forhold til min samvittighet. Dermed kunne jeg også omtale meg selv som katolikk, i hvert fall med mer sannhet i betegnelsen enn om jeg hadde ventet med innmelding helt til konversjonen.
    Når du tilføyer "Ofte etter mye venting...", er det nettopp hva jeg ikke hadde tålmodighet til, for å si det slik. Tidspunktet for en mulig konversjon er på ingen måte fastsatt, men i velkomstteksten til denne bloggen står det helt tydelig hva som er tidsrammen for min egen del: Innen slutten av 2010 skal jeg ha tatt en beslutning om å konvertere eller ikke. Bloggen har forlengst avslørt at beslutningen er tatt; nå gjenstår kun spørsmålet om når.
    Håper dette gir bedre klarhet i både handlingsrekkefølge og begrunnelser.

    Forøvrig antar jeg at du er den samme myrull som redigerer bloggen/hjemmesiden til St. Olav domkirke. Det er virkelig en ære at du bruker tid på sette deg inn i prosessen hos meg, en tilfeldig enkeltperson fra distriktene! Tusen takk for interessen!

    Vennlig hilsen
    Inventus

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter