God samtale

Det var en samtale av den gode typen som pater Piotr og jeg hadde onsdag ettermiddag. Den beveget seg lett mellom løst og fast og mer tekniske temaer som pilegrimsvandringen til Mariaholm sist lørdag og den internasjonale festen i den lokale kirken førstkommende lørdag. Pilegrimsvandringen hadde faktisk samlet 300 vandrere, fortalte pateren.
Neste år får jeg forsøke å henge med. Helt klart.
Den mer åndelige delen av vår samtale var spontan og naturlig. Pateren prater en hel del, lar tankene vandre og henter fram eksempler og fakta fra sin enorme kunnskap om Kirken. Jeg smyger inn et av mine spørsmål når det passer, og jeg får ikke bare et svar, men en forklaring som settes i rett sammenheng.
Jeg fascineres av paterens evne til å undervise gjennom å snakke om ting han kjenner til på en lødig og uhøytidelig måte.
Mot slutten av samtalen spurte jeg om hva jeg bør konsentrere meg om å lære i de 13 lange månedene fram til min konversjon. Svaret kom umiddelbart og uten behov for tenkepause:
Bibelen, katekismen, sakramentene og Kirkens historie.
Med andre ord: Gå i gang og les! Bibelen har jeg faktisk lest i sin helhet i min ungdom, men det var med protestantiske briller. Jeg tror nesten jeg får starte om igjen og følge den liturgiske gjennomgangen på katolsk.no helt konsekvent.
Katekismen kjenner jeg godt fra nettet (www.katolsk.no/kkk); det er ikke rent sjelden at jeg bruker søkefunksjonen når jeg vil ha et klart svar på et vagt spørsmål.
Sakramentene har jeg lest om i boka Den katolske kirkes sakramenter av Torbjørn Olsen. Den kan gjerne leses om igjen, men jeg kan også lese om dette temaet i pave Benedict XVIs Kompendium over katekismen - kortversjonen, kan vi nesten kalle den.
Alt dette er bøker som jeg eier. For å sette meg bedre inn i Kirkens historie får jeg nok skaffe meg mer litteratur. Derfor startet jeg allerede i går kveld med å bestille noe fra St. Olav bokhandel. Det er jo billigsalg for tiden, men det var ikke mange titler jeg hadde behov for blant tilbudsvarene. Jeg fikk av gårde en mail med en liten bestillingsliste. Denne vil jeg fortelle mer om når bøkene ankommer.
Som et à propos til behovet for litteratur kom en av de virkelig hyggelige damene i menigheten bort til meg rett før messen, som fant sted etter min samtale med pateren på onsdag. Hun hadde en liten lapp med 2 boktitler som hun anbefalte meg fordi bøkene forteller om de første kristne. Den ene boka har jeg lest for lenge siden, nemlig verdensklassikeren "Quo vadis?". Den andre var en tittel av forfatterinnen Francine Rivers.
Jeg ble litt skeptisk til sistnevnte og har sjekket navnet på nettet i dag. Hun er nok ikke i nærheten av den klassen som Henryk Sienkiewicz, forfatteren av "Quo vadis?", tilhører.
Dessuten har jeg en kjepphest, en sperre eller en terskel som jeg lot opprette ved mine litteraturvalg da jeg fylte 50 år:
Jeg leser ikke lenger bøker av kvinnelige forfattere.
Nix. Det funker ikke. De gir meg lite; jeg forstyrres desto mer av de feminine trekkene ved handling og skildringer i bøkene. Anne Holt, Liza Marklund, Åsne Seierstad: Nei takk! Derfor fikk jeg bekreftet mine verste fordommer da jeg besøkte Francine Rivers' nettsider i går kveld. Sorry, får jeg si til min omsorgsfulle menighetssøster; på én eller annen måte får jeg prøve å få henne til å forstå at dette ikke er litteratur som jeg har levetid nok til å lese.
Uansett dro jeg meget tilfreds og med stor sjelefred hjem fra samtalen og messen i kirken i går kveld. Dette blir bare bedre og bedre!