Santa Maria ai Monti

Like ved hotellet vårt i Roma, bare noen meter rundt nærmeste hjørne, fant vi den relativt lille basilikaen Santa Maria ai Monti. Den er omtalt på det glimrende nettstedet http://www.romecity.it/. Bildet til venstre her er stjålet derfra; det må jeg uten videre medgi.
Vi var innom denne kirken allerede den første dagen vi vandret rundt i byen. På et messingskilt utenfor døra sto det skrevet når det ble feiret messe i kirken, og vi merket oss tidspunktene for hverdager ("Feriale 09.00 - 19.00.")
Etter noen dager passet vi på å gå før frokost slik at vi kunne innlede dagen med morgenmesse kl 09 i vår lokale kirke.
I minuttene før messen skulle begynne, strømmet folk til, stille og andektig. Ved messens start var vi blitt omkring 30 sjeler der inne. Presten satte i gang, og vi fulgte liturgien uten minste vanskelighet fordi den hellige messen er så velsignet ensartet i sin oppbygning, uavhengig av språk.
Samtidig med at messen pågikk, kikket vi rundt oss i det gamle kirkerommet. Min kjære la merke til at det var skrevet noe på latin øverst på veggene rundt i hele kirken. Skriften var i majuskler ("store bokstaver") med en prikk midt mellom ordene på gammelt, romersk vis. Hun spurte om jeg visste hva som sto der.
Jeg kikket først på veggen over altertavlen og fant på venstre side ordene O · CLEMENS · O · PIA · O · DULCIS · VIRGO · MARIA.
Ordet MARIA endte midt over altertavlen. Det neste som sto skrevet fra midten og mot høyre, var: SALVE · REGINA · MATER · MISERICORDIÆ.
Dette var i høyeste grad kjent stoff og enkelt å forklare for mitt kjære reisefølge. Dette var jo den vakre bønnen Salve Regina (Hill deg, Dronning) skrevet i sin helhet rundt hele kirken! Det imponerte meg hvordan utsmykkerne i sin tid måtte ha regnet ut antall bokstaver i bønnen og fordelt dem jevnt på antall meters omkrets i kirkerommet slik at hver enkelt bokstav hadde plass nok, og slik at absolutt hele bønneteksten fikk plass rundt veggene.
I tillegg slo det meg at dette var som å møte seg selv i døra eller som om en ring ble sluttet. De som har fulgt denne bloggen i det siste, husker kanskje at det aller siste innlegget jeg skrev før avreise til Roma, "Takknemlighet", ble avsluttet med de siste ordene i Salve Regina. Det var da merkelig at jeg skulle møte akkurat disse ordene igjen i den kirken som lå aller nærmest vårt nøkterne losji i storbyen! Jeg klarte ikke helt å gripe hva dette var tegn på, men det å få et uventet møte med mitt eget valg av sitat 5 dager tidligere var sterkt nok i seg selv. Dessuten fant min kjære bønnens norske versjon meget vakker og intens, slik også morgenmessen i Basilica di Santa Maria ai Monti ble for oss denne torsdagsmorgenen.
"Du barmhjertige, du trofaste, du milde jomfru Maria!"