Roma

Bildet: Petersplassen tirsdag 15.09.09 ca kl. 14.30.
- - -
Ei uke i Roma. Dette har vært planen for fruen og meg i det siste halvåret. I løpet av denne tiden har vi forstått at utsagnet "ei uke i Roma" høres ut som en drøm hos absolutt alle vi har snakket med. Det spesielle er at drømmen later til å ha ulikt innhold hos hver og én. Enten folk selv har besøkt Roma en gang eller flere, eller de aldri har vært i nærheten av byen, har alle en forestilling om hvordan byen er og hvordan ei uke i "den evige stad" kan tilbringes best mulig.
Noen vil betrakte Roma som et litt avansert mål for en sydentur, mens andre tar turen som en dannelsesreise. For oss ble det mest det sistnevnte samt i høy grad en tredje form for reise, nemlig en pilegrimsferd.
For ikke å gi inntrykk av at vi er helt uerfarne med storbyer vil jeg nevne at vi i de siste 10 årene har besøkt hovedsteder som Athen og Ljubljana, Brussel og Riga, Havana og Athen, Budapest og Reykjavík.
Roma er noe annet, den skiller seg fra alle andre byer, den står for noe tidløst og opphøyet over alle de skalaer vi vurderer våre erfaringer etter.
I Roma fant vi ytterlighetene på alle de skalaer som tenkes kan: Historie og modernitet, religiøsitet og verdslighet, orden og kaos, stil og smakløshet, velgjørenhet og utnyttelse, skjønnhet og heslighet, overflod og fattigdom.
Kanskje kan man si at disse ytterlighetene vil vi finne i enhver by med en viss historie og av en viss størrelse. Det kan være riktig, men vårt inntrykk var at i Roma finnes alle disse ytterlighetene i mer ekstrem utgave enn på alle andre steder vi har sett.
Vi besøkte 12 katolske kirker i løpet av uka. De fleste av disse er blant de meste kjente kirkene i verden. De fleste kirkene vi så, måtte vi bare gå forbi for å få tid nok til alt vi "måtte" besøke under denne vår første tur til Roma.
Forøvrig kan man knapt gå 100 meter i Romas gater uten å få øye på en severdighet, oftest av historisk interesse. Vi er fortsatt høyt oppe i stemningsleie etter den usedvanlig innholdsrike uka. Vi besøkte naturligvis også en rekke andre severdigheter enn bare kirkene, men det er disse som har interesse i denne sammenhengen.
At reisen ble en pilegrimsferd vil framgå av de neste innleggene på denne bloggen. Jeg vet ikke ennå hvor mange slike rapporter det vil være aktuelt å skrive etter denne første Roma-turen, men ytterligere 3 innlegg etter dette er minimum. Og, kanskje unødvendig å presisere: Jeg vil begrense innleggenes tema til å omfatte kun pilegrimsaspektet, altså alle møtene med Kirken slik den er til stede over alt i den praktfulle millionbyen.
At det skulle bli en pilegrimsferd, våget jeg verken å antyde eller håpe på forhånd. Derfor var det desto mer tilfredsstillende å bli vàr at det i første rekke var som pilegrimer vi beveget oss bakke opp og bakke ned i den vakre byen. Roma har preget oss begge for livet, og aldri har vi kommet hjem fra en reise med en så sterk vilje til å dra tilbake til samme sted så snart som mulig.