San Paolo Fuori Le Mura

Hadde det ikke vært for 2 bilderike innlegg på bloggen Oroa dig inte - Gud finns nog, hadde vi neppe tatt oss fram til Basilica di San Paolo Fuori Le Mura i Roma i forrige uke. Katedralen ligger langt sør for Roma sentrum, men var lett å finne når vi tok Metroen til stasjonen som bærer katedralens navn. Derfra var det godt skiltet, og spaserturen tok drøyt 10 minutter. Den lengste delen av vandringen foregikk faktisk rundt kirken, for hovedinngangen er i motsatt ende av der man først kommer fram.

Det var imponerende, virkelig et slående byggverk! Av bildeseriene på den nevnte svenske bloggen hadde vi nok sett at dette var noe helt spesielt. Dimensjonene, kraften og den majestetiske demonstrasjonen av urokkelighet ble tydelige først når vi sto utenfor den endeløse, dobbelte søylegangen som omkranser hagen utenfor hoveddøra.

Bildet til venstre øverst viser denne hagen, mens det neste bildet viser nettopp søylerekkene ved porten.

Jeg har skrevet flere ganger på denne bloggen at Paulus ikke er min favoritt. Det var derfor unektelig med en viss skepsis at jeg tok med min kjære for å se nettopp denne basilikaen som er viet den brevskrivende apostelen. I en krypt under kirken hviler hans jordiske levninger. Det var kanskje akkurat da jeg fikk se den eldgamle muren som skjuler hans grav under kirken at jeg fant det helt OK å være i denne fantastiske katedralen som hedrer hans minne: Det er ingen tvil om at Paulus er død. Han skrev sitt siste brev for svært lang tid siden. Dessuten er det ikke hans skyld at jeg har pådratt meg et så dårlig forhold til hans skriftlige budskap; skylden for dette ligger nok hos protestantiske, lavkirkelige og bortimot fundamentalistiske predikanter som jeg med stigende skrekk og ulyst lyttet til i min fjerne ungdomstid.

Skjønt, under besøket i Basilica di San Paolo Fuori le Mura - det lange navnet forklarer at basilikaen ligger utenfor Romas gamle bymurer, til forskjell fra en San Paolo-katedral som ligger innenfor - fikk jeg et bestemt inntrykk av at det slett ikke er bare jeg som har dårlige assosiasjoner til Paulus' skriftlige verk. Den veldige statuen av ham ved siden av hovedinngangen gir ikke akkurat inntrykk av en mild og sympatisk veileder. Det er snarere en innful strenghet over ansiktsuttrykket til figuren med skriftrullene og sverdet; se bildet.

Strenghet uttrykker også de mange snorrette søylerekkene inne i og utenfor katedralen. Her er det absolutt regelmessighet, en nesten militant orden og symmetri. Interiøret i katedralen er vakkert med avstemte farger og rike dekorasjoner, men de geometriske formene, de rette vinklene og den utilnærmelige strukturen i bygningen gjenspeiler noe av Paulusbrevenes krav og formaninger i skjønn forening med nådeforkynnelsen.

Det nederste bildet sier alt om kirkeskipets kjølige regelmessighet. Kanskje er det bare jeg som rent subjektivt tolker mine antipaulinske holdninger inn i byggverket, eller kanskje er det slik også de gamle arkitektene har tenkt seg det?

- - -

For å se bilder lagt ut av bloggeren Bitte, besøk hennes 2 innlegg fra Basilica di San Paolo fra 23. april og 20. juli. En varm takk fra min kone og meg til Bitte for disse to innleggene! Uten disse bildene hadde vi ikke tatt oss bryet med å besøke denne fantastiske basilikaen!