Kristus Konungen

"Och mellan väggarna i kyrkan ekar tusen år av ord."

Fredag 10. juli i Trädgårdsföreningen i Göteborg. Regnet siler ned over ca 400 mennesker som trosser et elendig sommervær for å oppleve Eldkvarn live.

"Eld från hjärtat sätter eld på världen, flyttar berg och bygger städer."

Som det står i "recensionen" (konsertomtalen) i dagens utgave av Göteborgs-Posten: "Eldkvarns musik handlar bara om två saker, sprit och kärlek." Nå er begge deler viktige saker i og for seg og i videste forstand. Enhver har sitt personlige og individuelle forhold til begge; slik sett er temaene like betydningsfulle som de er tidløse. På toppen av det hele blir såvel spriten som kjærligheten behandlet med aller største alvor og tidvis nyskapende poetisk uttrykk av bandet Eldkvarn.

"Jag hör kyrkklockor i fjärran men jag är inte hemma än.
Det måste va nära, jag ser skymningen."

Hele tiden dukker kirkelige, bibelske og allmennreligiøse referanser opp i tekstene. Som skandinaver skjønner vi oftest hva det handler om og hva symbolene skal uttrykke. Jeg sto der i går kveld med min dryppende festivalponcho og visste at jeg dagen derpå bare måtte oppsøke byens katolske kirke. Klokka halv elleve i formiddag, lørdag, slengte jeg noen flere CG-mynter på Hedens parkeringsautomat, tilbød fruen å gå i butikkene på Avenyn på egen hånd en halvtimes tid og stakk for første gang skrått over Heden og bort til mursteinskirken med det vakre navnet Kristus Konungen i krysset Parkgatan/Sten Sturegatan.
Kirken var åpen! Veien til dagens forsett var klar, og jeg gikk inn, fant vievann i karet innenfor døren, knelte ved en benk langt framme i kirken og tilbrakte noen lange, stillferdige og uforstyrrede minutter der inne.
I alle land som det er aktuelt å besøke, vil jeg kunne finne en katolsk kirke å søke fred og styrke i. Hvilket privilegium! Hvilken gave å kunne hente ut! Som katolikk vil jeg nesten over alt ha Kirken lett tilgjengelig. Formiddagen inneholdt dermed forbindelsen mellom den høylydte konserten kvelden i forveien og min mer introspektive dyrking av verdier bortenfor de to hovedtemaene sprit och kärlek.

"Låt oss alltid va tillsammans och leva kvar i detta rum, hålla kvar denna stund.
Kommit hem, kommit hem."

Noen av de svenske konsertgjestene er mine "venner" på Facebook. De hadde med undring notert seg at jeg har oppgitt "Katolsk" i profilens rubrikk for trosretning. Spørsmålene de hadde, førte til en lang og god samtale der de kanskje fikk øynene opp for litt av hva Den katolske kirke rommer og ikke så mye av hva den utelukker. Her var det "venner" i ordets egentlige forstand som forhørte seg i respekt for noe de ikke engang ville late som om de visste noe om. Jeg avsluttet samtalen med å si at dette er ingen big deal utad; hele prosessen med å konvertere er mitt eget høyst private valg, og jeg gjør svært lite vesen av det overfor mine omgivelser. Det handler om å våge å vise seg selv at man i en viss kontekst er liten. Konteksten er Kirken, som er så ufattelig stor, og som inngir slik umåtelig trygghet hos den som erkjenner sin egen utilstrekkelighet. Noe alvorlig sank inn hos mine gode venner.

"Men när jag står under stjärnorna vid himmelens port
kan jag höra honom sjunga när stjärnorna lovar nåt stort."

[Sitatene i dette innlegget er alle hentet fra Eldkvarn-låter som ble framført i Trädgårdsföreningen den 10. juli: "Fulla för kärlekens skull", "En ledig man", "Bröllopssång #1", "Kommit hem", "Mina stjärnor har slocknat". Samtlige tekster er skrevet av Per "Plura" Jonsson.]