St. Mattias er på banen!

I min lange fase med detaljert forberedelse til å konvertere og bli fullverdig katolikk skrev jeg i slutten av juni om valg av helgen. Konverteringen foregår som en konfirmasjon, fermingens sakrament, og kandidaten bør på forhånd ha valgt seg et helgennavn til seremonien. Helgenen det gjelder, bør kandidaten ha fordypet seg i og betrakte som et forbilde og en beskytter.
Jeg skrev om dette 27. juni da jeg mer eller mindre hadde valgt apostelen Mattias som "min" helgen i forbindelse med konversjonen.


De fleste har vel erfart hvordan tankene kan begynne å vandre og bli til større og mindre filosofier mens man er opptatt med rutinepregede oppgaver. I går, fredag, var jeg på hytta for å gi den et strøk beis. Jeg rakk en hel del i løpet av dagen, og det mildt sagt kjedelige gratisarbeidet på egen eiendom fikk nettopp tankene til å begynne å vandre.
I den svale skyggen av nordveggen kom jeg i tanker om konversjonen, og jeg tenkte på alle grunnene til at jeg bør ta meg riktig god tid, jeg som er i såpass voksen alder før det store skrittet tas. Bare skriftemålet i forkant av konfirmasjonen må skje i flere omganger, tror jeg, ellers kan jeg komme til å sjokkere pateren i utrengsmål.
Tankene vandret videre til St. Mattias, helgenen jeg har valgt som min rettesnor og støtte i mitt nye liv. I innlegget fra 27. juni har jeg gjort forsøk på å oversette en bønn til helgenen hentet fra nettstedet saints.sqpn.com. Sittende bak hytta med malerkosten i bevisstløs drift begynte jeg å forsøke hvor mye av bønnen jeg til nå hadde klart å lære utenat. "O ærede, hellige Mattias! Etter Guds plan falt det i ditt lodd...." Her begynte jeg å komme i grammatisk tvil: Heter det ikke "i din lodd" i denne betydningen av ordet? En oversetterfeil fra min side så ut til å være begått.
Mens tankene vekslet mellom Mattias og grammatikken, steg et tall til overflaten i min bevissthet. Det føltes som om jeg leste tallet høyt for meg selv, men jeg har ingen idé om hvor det kom fra.
Jeg skjønte snart at tallet kunne leses som en dato, og de to siste sifrene var 10. Kunne dette være en brukbar dato å sette som tidspunkt for min komplette konversjon til katolisismen? Forutsetningen måtte i så fall være at datoen angir en søndag, da det er ordinær messe i den lokale kirken slik at konversjonen og min katolske ferming kan finne sted i henhold til skikk og bruk. Dette fikk jeg sjekke senere!
Da malejobben var gjort og jeg var kommet meg hjem fra hytta i går kveld, var jeg ikke sen om å sjekke kalenderen for 2010 på klokka.no. Trenger jeg å si det? Selvsagt var tallet jeg hadde fått opp i bevisstheten, datoen for en av søndagene neste år!
Ingen tvil. Dette bør være målet heretter. Jeg har nå funnet en fadder til min katolske konfirmasjon; jeg har funnet en helgen å støtte meg til, og nå har jeg også fått en dato! Jeg holder datoen for meg selv inntil videre; den første jeg vil snakke med om den, er naturligvis pateren i min katolske menighet.

Så kan vi som voksne, forstandige og moderne mennesker argumentere om forklaringen på at dette tallet, som altså er en dato, så plutselig lot til å stå klart for meg der ved hytteveggen. De som mener at dette var tilfeldigheter og et resultat av tankens hvileløse vandringer, har kanskje ikke feil. De som derimot mener at det var Gud eller Jesus eller kanskje til og med min egen St. Mattias som brakte datoen inn i mine planer, kan heller ikke sies å være på villspor. Jeg liker naturligvis denne forklaringen best. Det tilfører hele prosessen med å sette et tidspunkt for min konversjon en dimensjon av åndelig veiledning som jeg er dypt og inderlig takknemlig over.
Og dessuten: Ettersom tallet jeg plutselig ble meg bevisst, er datoen for nettopp en søndag - en messedag - og ingen hvilken som helst hverdag neste år, er det kanskje ikke helt sannsynlig at tallet oppsto bare som ren tilfeldighet???