Olsok

I går var det 29. juli og altså Olsok. Dagen ble markert på ulike måter rundt i landet - også en del blogger gjorde høytiden til et tema. Det gjorde ikke jeg. Her på denne bloggen hastet det mer å få bearbeidet opplevelsene før og under mandagens reqiuem-messe.

I dag har jeg hatt en kjøretur til Mariakilden i Spydeberg, en viktig stasjon på veien mot Mariaholm for dem som skal delta i valfarten den 29. august. Les mitt innlegg om dette temaet fra 12. juli HER og OKBs invitasjon til valfarten HER.

Ved Hovin kirke i Spydeberg fulgte jeg en sti som stuper bratt ned i skogen sør for kirkegården. Over åkerene på den andre siden av veien kranglet en spurvehauk med et par kråker. Inne i løvkrattet nedenfor kirkegården var det mørkt og skyggefullt enda det var tidlig formiddag. En liten og uanselig men svært vakker Maria-figur sto på fjellet over kilden, og noen meter til høyre var det plassert et kors med knefall foran. Noen krakker til å sitte på var satt opp mellom trærne, som ga inntrykk av å danne en hule utenfor kilden. Å fotografere der inne i skogen var et krevende håndverk hvor mine evner og min tekniske utrustning kom til kort. Den skinnende hvite Maria-figuren stjal alt lyset fra blitzen, og uten blitz ble bildene bare grums og grønske.

Jeg hadde en stille og givende stund der nede i skråningen innunder kirkegården. Der oppe, i en av de aller nyeste gravene, hviler bygdas ordfører, som sovnet inn mens han kjørte traktor den 9. juli i år. Lokalavisen dekket tapet av den store lokalpolitikeren på forbilledlig vis, og i en artikkel fra dagen før begravelsen ser vi et godt bilde av lille Hovin kirke.

Så her møttes mange tanker i formiddag. Spydebergs nylig avdøde ordfører - bare 6 år eldre enn meg; den lille, hvite Maria-statuen som markerer en vannkilde som lokalbefolkningen har kjent til i over 1000 år; den forestående høststormen som er varslet inn over Sørøst-Norge i ettermiddag og kveld og som akkurat i skrivende stund viser seg med total stillhet før den kommer; veien forbi Hovin kirke som om en måned vil bli fylt av pilegrimer på vei til Mariaholm; Olsok-feiringen i går, der katolikker og protestanter sammen kan feire at vi lever i et kristnet land.

De store tankene melder seg for alvor når man prøver å finne sammenhenger mellom ting som kanskje ikke henger sammen i det hele tatt.