Et besøk i et land der befolkningen er overveiende av katolsk tilhørighet og har vært det i uminnelige tider, kan gi noen små aha-opplevelser for den som går ut og observerer tegn og detaljer i lokalmiljøet. Ting som er både utenkelige og ubegripelige for oss som er oppvokst i det protestantiske og pietistiske Skandinavia, kan være fullt gangbare i land med katolsk dominans.
Som jeg antydet i mitt forrige innlegg, har jeg nettopp tilbrakt halvannen uke på italiensk jord. Det var blott og bart en ferietur med fruen, men den bød på en rekke gode opplevelser for meg som katolikk. Om noen dager vil jeg komme med skildring av to ganske ulike messer som vi deltok i, men i dag bringer jeg en liten bildeserie som viser detaljer fra et bybilde der Den katolske kirkes verdier og tradisjoner er levende til stede og blir satt pris på av lokalbefolkningen.
Skilt med gatenavnet "Barmhjertighetsveien". Ikke noe vanlig gatenavn her til lands, men helt greit i Italia. Skiltet og gaten finnes i byen Alghero på Sardinia, et område der en stor minoritet har catalansk som morsmål av historiske grunner. På skiltet står gatenavnet på begge språk, og minoritetsspråket øverst.
Jomfru Maria vokter havnen og ser til at sjøfolkene får en god og trygg ferd. Bildet er tatt fra sjøsiden, og katedralen bak madonnafiguren heter Immaculata Concezione - Den ubeplettede unnfangelse.
Den samme statuen av Jomfru Maria sett rett nedenfra. Med de mildt favnende hendene kan hun både ses som en vennlig mottakelse av innkommende skip og et velsignende farvel til utreisende. Til sammenligning finner vi i skandinaviske havner (f.eks. Göteborg) ofte en enslig kvinne med eller uten barn som speider etter mann og far som er ute på sjøen.
På sokkelen under Maria-statuen står dette skiltet, som forteller at statuen ble reist i 1954 i anledning 100-årsjubileet for proklameringen av læren om Marias ubeplettede unnfangelse. Statuen markerte også at byens daværende biskop hadde vært prest i 50 år. Begge begivenheter ville knapt oppnå noen minnetavle i et land som Norge, og i hvert fall ingen helgenstatue.
"Ting som er både utenkelige og ubegripelige for oss som er oppvokst i det protestantiske og pietistiske Skandinavia, kan være fullt gangbare i land med katolsk dominans."
SvarSlettJa, det er virkelig sant.
Vi var for litt siden i Roma, og det var påfallende å oppleve den Gudstro som gjennomsyrer hele samfunnet.
Uansett hvor man fester blikket, så ser man noe som minner om den kristne tro og historie - det være seg krusifikser, helgenstatuer, kirker eller rett og slett mennesker som henger rosenkransen i speilet på bilen sin etter morgenbønnen.
Da blir det liksom litt stusselig å komme hjem til et avkristnet land der man blir sett på som en fanatisk avviker dersom man nevner Gud eller Jesus, eller tror på bønn, eller om man tror på noe så fryktelig som en hierarkisk Kirke som er ledet av noen andre enn kirkeministeren.
;-)