Konserten var en stor opplevelse; jeg skylder virkelig utøverne å informere om at samme program skal framføres i Ryenberget kirke i Oslo den 22. desember.
Noe gikk opp for meg denne kvelden, noe jeg har lett etter og forsøkt å starte på gjennom innlegget "Folk (1)" for et par dager siden. I dette innlegget skrev jeg følgende spissformulering:
"I Den katolske kirke er Bibelens persongalleri levende til stede. I protestantiske kirker er Bibelens persongalleri representert med hva personene uttalte."
I kveld, ved ankomst til Eidsberg kirke, gikk det med ett opp for meg hva som er den store forskjellen i katolsk og protestantisk måte å betrakte bibelske personer på.
I kveld, ved ankomst til Eidsberg kirke, gikk det med ett opp for meg hva som er den store forskjellen i katolsk og protestantisk måte å betrakte bibelske personer på.
Som flyeren ovenfor viser, kostet det kr. 150 å overvære kveldens konsert. Noen hadde kjøpt billetter på forhånd, mens de fleste kjøpte billett ved døra. Våpenhuset i Eidsberg kirke er romslig og høyt under taket. Med utgangsdøra stående på vid vegg var det imidlertid iskaldt i våpenhuset; de 5 kuldegradene som lå tungt over de snøfrie jordene rundt kirken, drev inn og hopet seg opp i en guffen sky langs gulvet. Ikke noe menneske ville påta seg oppgaven med å stå der i innendørskulda og selge billetter.
Derfor var billettsalget flyttet inn i kirken. Det første vi møtte inne i det varme kirkerommet, var altså en liten kø av publikum som ventet på å løse billett ved et bord i midtgangen. Folk spøkte og lo, hilste og pratet sammen over skrinet med pengesedler og esken med konsertprogram.
Dette var så annerledes enn det som en blir møtt med inne i en katolsk kirke, at det straks slo meg hva den bunner i, den forskjellen som jeg leter etter forklaring på:
I katolske kirker oppbevares Kristi legeme og blod i et skap, det såkalte Tabernakelet, foran i kirken. Derfor gjør vi korsets tegn, kneler og er alvorlige og ydmyke når vi går inn i kirken.
I protestantiske kirker mangler alt dette, for protestantene tror ikke på transsubstantiasjonen.
Det er eukaristien det bunner i! Den katolske kommunionen er utgangspunktet for det som gjør Bibelens personer så levende innenfor Kirken!
I katolske kirker er Kristus fysisk til stede. Til stede er også én eller flere helgener, representert ved relikvier i alterbordet og eventuelt andre steder inne i kirken. Denne fysiske tilstedeværelsen i kirkerommet bringer både helgenene, bibelske personer og Kristus selv mye nærmere de troende. Persongalleriet blir konkretisert gjennom Kirkens faste inventar. Derfor virker miljøet i de bibelske beretningene så utrolig herværende både i utvalget av liturgiske tekster, i prekener, i katolsk litteratur og i religionsutøvelsen som helhet.
Dette er selve det katolske mysteriet! De bibelske personene og alle helgenene er folk som oss!
Dette er grunnen til at Kirken har kunnet dra den sosiale nærheten til Evangeliet med seg opp gjennom historien. Ingenting av alt det vesentlige er blitt foreldet innenfor Kirken. Tvert imot; Kirken har tatt med seg alt det opprinnelige og samlet opp en hel del nye ting på veien, og nå, i år 2009, står vi her med Kirke som er spekket av historie, tradisjon, mystikk og framfor alt nærhet til evangelieberetningene!
Dette representerer "nåtiden i kontinuitet med fortiden," som det heter i et sitat på bloggen Katolsk i hodet. I over et år har jeg opplevd fortidens nærhet i Kirken som en konkret størrelse, et mysterium og et faktum. Først nå begynner jeg å forstå hvorfor det oppleves slikt, og jeg ser for alvor dybden innenfor Kirken, dette dypet som begynner å bli en del av meg.
Det passer derfor så glimrende å sitere teksten i den første sangen som ble framført av Indre Østfold Kammerkor under kveldens konsert. Den heter "Ubi caritas" og har ifølge programfolderen tekst av en anonym forfatter fra 300- eller 400-tallet, mens musikken er komponert av Ola Gjeilo, født 1978(!):
Ubi caritas et amor, Deus ibi est. Congregavit nos in unum Christi amor.
Exultemus, et in ipso iucundemur. Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.
Exultemus, et in ipso iucundemur. Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.
(Hvor omsorg og kjærlighet er, er Gud. Kristi kjærlighet har samlet oss i en flokk.
La oss opphøye ham og glede oss. La oss frykte og elske den levende Gud.
Og la oss elske hverandre av oppriktig hjerte.)
La oss opphøye ham og glede oss. La oss frykte og elske den levende Gud.
Og la oss elske hverandre av oppriktig hjerte.)
"Det er eukaristien det bunner i!"
SvarSlettDet er jammen sant. Men nå har ikke eukaristien bare vært et middel for enhet med Kristus, men den har også helt fra begynnelsen vært et tegn på enhet mellom de troende.
Derfor er det ikke å undre seg over at Kirken har, og har alltid hatt "lukket kommunion" der sektene har "åpen kommunion" - nettopp fordi det for dem ikke nødvendigvis lenger er noe tegn på enhet - verken med hverandre eller med den historiske kirken.
Jeg er enig i at denne enheten med de hellige som har gått før oss er unik, og helt fantastisk i den Katolske Kirken.
Jeg skrev også litt om dette for en stund siden her.
Vet du hva, rootsman: Ditt innlegg om samme tema leste jeg naturligvis grundig da du lastet det opp for 3 mnd siden, men da forsto jeg ikke helt hva det dreide seg om. Dette med helgenenes og det bibelske miljøets nærhet i Kirken har gradvis gått opp for meg de siste få ukene. Nå leste jeg innlegget på din blogg om igjen, og jeg forsto hele sammenhengen straks!
SvarSlettJa, det er forunderlig hva som åpenbares innenfor Kirken! Det er virkelig ikke mulig å se på forhånd hva en har i vente. Takk for en god kommentar!
Hilsen
Inventus
Hei. Nå forstår jeg at du oppsøkte kirken p.g.a. konserten med før reformatoriske tekster. Men....: Min Gud og min tro og min religion....ai ai ai. Gamle travere det! Du er ikke sikker på at du ni leter etter bevis da. På at nettopp din tro...joda, den er den rette den?
SvarSlettSyntes det hørtes koselig ut jeg i den protestantiske kirka ( hørtes ut som du og syntes det, du må ikke la deg lede sånn av frykten. Ingen ting vokser av det ),med varme og latter under Guds himmelvelving. Det er høyt under taket vet du;0)
Vet du hva? En gang snakket jeg med en mann som sa han var medlem i norsk hedningeforbund. Ja ja, trnkte jeg. Men han forsikret meg om at dette ikke var noe skumle greier. Kun enkelt og greit at de ville avskaffe alt som hadde med religion og gjøre de da. Og kun la vitenskapen få være gjeldende i samfunnet. Da jeg ymtet litt frempå om at jeg f.eks. drev litt med TAROT og var både intr. i religioner og såkalt "new age". Sa han til meg at han syntes det var helt greit at jeg trodde på "den slags fantasi", men at han mente at jeg burde holde inne med det og ikke berette om det blant folk. Fordi det kunne skape interesse for den slags blant andre. Dette har jeg tenkt mye på ( søren at jeg ikke sa det til han ), det han sa var vel i grunnen ikke mye annerledes, om ikke nøyaktig likt det de verste kjetterjagere mente og sto inne for i den mørke middelalder. Altså at deres syn, tro osv. var det eneste. Trenger ikke gå inn på mer av den gamle historien der. Men her sto det altså en mann foran meg som ville avskaffe all religion og mente at middelt for det var og bruke det samme middelet som kjetterjagere brukte for og innsakffe EN type religion. Ja ja, hva kan man si....ai ai ai, de gamle travere......
Hei Anonym!
SvarSlettVi er på på leting både du og jeg, men vi har nok ulik målsetting. Jeg for min del opplevde for over et år siden å bli innhentet av Kirken! Da er det ikke lenger spørsmål om å orientere seg om alle alternativene, men heller om å sjekke at Kirken virkelig inneholder elementer som jeg kan godta. Hittil har jeg funnet så mye av positive og stimulerende saker innenfor Kirken, både i gudstjenestelivet og i litteraturen, at jeg ikke har behov for å orientere meg mot andre alternativer.
Vennlig hilsen
Inventus
Det var en gang en rabbiner som ville bli en klok mann. Derfor leste han natt og dag, alt han kunne komme over av verdens kunnskaper.Og kunnskapsrik ble han. Men en dag klappet han alle bøkene sammen med et klask. Også sa han: Hvor enn så mye jeg leser og får kunnskap får jeg ikke svar på det jeg lurer på, Hva er livet?" Så gikk han til nabolandsbyen for og tale med den eldre rabbineren for og høre om han kanskje kunne hjelpe ham med svaret. Han banket på hos den eldre, og den gamle spurte hva han kunne hjelpe med? Jo sa læresvennen, nå har jeg lest og studert i mange år allerede, men ikke om jeg får svar på det jeg lurer på: "Hva er livet"? Den gamle rabbineren blir taus en stund før han smeller til han hardt med en ørefik. Din domrian, din tosk...sier han....Vil du virkelig ha svaret på et uenderlig spørsmål med et enkelt svar?
SvarSlett( Og nei, jeg er ikke på leting ).
"Vil du virkelig ha svaret på et uenderlig spørsmål med et enkelt svar?"
SvarSlettJeg vil si at spørsmålet er slett ikke uendelig og svaret trenger slett ikke å være "enkelt".
Det blir litt som pilegrimen som spurte Gud om hvem som egentlig klarer å gå på den veien som fører til det evige livet og som til slutt når fram til himmelriket.
Svaret var: "dem som har satt seg fore å komme dit".
113.
SvarSlettHans disipler sa til ham:
"På hvilken dag kommer riket?"
Jesus sa:
"Det kommer ikke når
man venter det
Det vil ikke være nok å si:
`Se her` eller `se der!`
for faderens rike er spredt
utover jorden
og menneskene ser det ikke."
51.
Hans disipler sa til ham:
"Når kommer de dødes hvile
og når kommer den nye verden?"
Han svarte dem:
"Det som dere har ventet har kommet
men dere vet ikke om det."
Mener du at det er bare en vei til himmelen og at du har funnet den?
Anonym: Jeg tror at det kan finnes mange veier til himmelen og at jeg har funnet én av dem, nemlig en som jeg finner god og farbar for meg selv. Andre veier bryr jeg meg faktisk ikke om, for de er til for andre personer enn meg.
SvarSlettRootsman: Godt poeng som alltid fra din side!
Hilsen Inventus
det var godt og høre! Som den eksistensialist eller gnostiker jeg er, mener jeg bare at ingen religion i seg selv stor nok. Fordi jeg mener et behov for en ramme og putte seg i, er alt for menneskelig....om jeg kan si d slik... Snakker vel i grunnen om en innsikt større enn visdom. Som selvfølgelig alle på hver sin måte jobber mot. Den visdom og innsikt vi får av vår lærdom er ofte den vi selv har valgt oss. "Det eneste jeg vet er vel at jeg ingen ting vet...."
SvarSlett