Folk (2)

I kveld var det julekonsert i Eidsberg kirke, ikke langt fra der jeg bor. Det var Indre Østfold Kammerkor og Oslo Gitarensemble som framførte ulike sangtekster på latin, engelsk og tysk fra tiden før reformasjonen. Med andre ord: Genuint katolske tekster.

Konserten var en stor opplevelse; jeg skylder virkelig utøverne å informere om at samme program skal framføres i Ryenberget kirke i Oslo den 22. desember.

Noe gikk opp for meg denne kvelden, noe jeg har lett etter og forsøkt å starte på gjennom innlegget "Folk (1)" for et par dager siden. I dette innlegget skrev jeg følgende spissformulering:

"I Den katolske kirke er Bibelens persongalleri levende til stede. I protestantiske kirker er Bibelens persongalleri representert med hva personene uttalte."

I kveld, ved ankomst til Eidsberg kirke, gikk det med ett opp for meg hva som er den store forskjellen i katolsk og protestantisk måte å betrakte bibelske personer på.

Som flyeren ovenfor viser, kostet det kr. 150 å overvære kveldens konsert. Noen hadde kjøpt billetter på forhånd, mens de fleste kjøpte billett ved døra. Våpenhuset i Eidsberg kirke er romslig og høyt under taket. Med utgangsdøra stående på vid vegg var det imidlertid iskaldt i våpenhuset; de 5 kuldegradene som lå tungt over de snøfrie jordene rundt kirken, drev inn og hopet seg opp i en guffen sky langs gulvet. Ikke noe menneske ville påta seg oppgaven med å stå der i innendørskulda og selge billetter.

Derfor var billettsalget flyttet inn i kirken. Det første vi møtte inne i det varme kirkerommet, var altså en liten kø av publikum som ventet på å løse billett ved et bord i midtgangen. Folk spøkte og lo, hilste og pratet sammen over skrinet med pengesedler og esken med konsertprogram.

Dette var så annerledes enn det som en blir møtt med inne i en katolsk kirke, at det straks slo meg hva den bunner i, den forskjellen som jeg leter etter forklaring på:

I katolske kirker oppbevares Kristi legeme og blod i et skap, det såkalte Tabernakelet, foran i kirken. Derfor gjør vi korsets tegn, kneler og er alvorlige og ydmyke når vi går inn i kirken.

I protestantiske kirker mangler alt dette, for protestantene tror ikke på transsubstantiasjonen.

Det er eukaristien det bunner i! Den katolske kommunionen er utgangspunktet for det som gjør Bibelens personer så levende innenfor Kirken!

I katolske kirker er Kristus fysisk til stede. Til stede er også én eller flere helgener, representert ved relikvier i alterbordet og eventuelt andre steder inne i kirken. Denne fysiske tilstedeværelsen i kirkerommet bringer både helgenene, bibelske personer og Kristus selv mye nærmere de troende. Persongalleriet blir konkretisert gjennom Kirkens faste inventar. Derfor virker miljøet i de bibelske beretningene så utrolig herværende både i utvalget av liturgiske tekster, i prekener, i katolsk litteratur og i religionsutøvelsen som helhet.

Dette er selve det katolske mysteriet! De bibelske personene og alle helgenene er folk som oss!

Dette er grunnen til at Kirken har kunnet dra den sosiale nærheten til Evangeliet med seg opp gjennom historien. Ingenting av alt det vesentlige er blitt foreldet innenfor Kirken. Tvert imot; Kirken har tatt med seg alt det opprinnelige og samlet opp en hel del nye ting på veien, og nå, i år 2009, står vi her med Kirke som er spekket av historie, tradisjon, mystikk og framfor alt nærhet til evangelieberetningene!

Dette representerer "nåtiden i kontinuitet med fortiden," som det heter i et sitat på bloggen Katolsk i hodet. I over et år har jeg opplevd fortidens nærhet i Kirken som en konkret størrelse, et mysterium og et faktum. Først nå begynner jeg å forstå hvorfor det oppleves slikt, og jeg ser for alvor dybden innenfor Kirken, dette dypet som begynner å bli en del av meg.

Det passer derfor så glimrende å sitere teksten i den første sangen som ble framført av Indre Østfold Kammerkor under kveldens konsert. Den heter "Ubi caritas" og har ifølge programfolderen tekst av en anonym forfatter fra 300- eller 400-tallet, mens musikken er komponert av Ola Gjeilo, født 1978(!):

Ubi caritas et amor, Deus ibi est. Congregavit nos in unum Christi amor.
Exultemus, et in ipso iucundemur. Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.

(Hvor omsorg og kjærlighet er, er Gud. Kristi kjærlighet har samlet oss i en flokk.
La oss opphøye ham og glede oss. La oss frykte og elske den levende Gud.
Og la oss elske hverandre av oppriktig hjerte.)