Messe i St. Eriks Domkyrka, Stockholm

Denne mektige fasaden tilhører St. Eriks Domkyrka i Stockholm. Kirken ligger i Folkungagatan på Södermalm, like ved krysset med den travle Götgatan.
Det som dominerer bildet, er det gamle kirkeskipet fra midten av 1800-tallet. Det er dette vi ser straks vi er innenfor døra, men den innerste veggen er åpnet, og via noen få trappetrinn kan man stige opp og inn i en nyere del av kirken, et stort tilbygg som dette bildet bare antyder begynnelsen på. Tilbygget kan være fra 1970-tallet og er betydelig bredere enn den gamle hovedkirken.

Den nye delen av kirken rommer minst 250 sittende mennesker, mens den gamle neppe har plass til mer enn 200. Ved messen sist søndag var det i våre øyne godt besøk; det er ikke usannsynlig at antallet messegjester oversteg 300.

Langs høyre vegg i det nye kirkeskipet strakte det seg et galleri med orgel. Herfra lød fantastisk musikk som virkelig drev messen fram og opp. Den mannlige organisten spilte med en praktfull fintfølelse, og i tillegg fungerte han som forsanger med en aldeles strålende tenorstemme som klang høyt og klart over orgeltonene. Allasangen ble iblant også ivaretatt av en kvinnelig forsanger, som i tillegg framførte enkelte deler av messen solo, bl.a. Alleluia-delen.

Disse høyverdige, musikalske innslagene gjorde messen til en opplevelse av skjønnhet utover det alminnelige.

Rent liturgisk ble messen ledet av en eldre prest som tydelig og med stor ro og enkelte innslag av Skåne-dialekt førte forsamlingen gjennom de ulike leddene i messen. Alt var gjenkjennelig og ganske likt de norske formuleringene. Vi savnet riktignok Gloria-delen; jeg har ingen forklaring på hvorfor denne uteble, men den ble i hvert fall sløyfet. Vi registrerte også at Kyrie-delen ble framført på svensk: "Herre, förbarma Dig," tilsvarende hva vi opplevde i Italia tidligere i år.

En hel liten samling av kappekledde menn i forskjellig alder bidro til gjennomføringen av alle detaljer i messen. Jeg vet ikke hvor mange av disse som hadde rolle som ministrant; det var bare et par unggutter blant dem, og de fleste andre var voksne nok til å være prester eller prestestudenter. Røkelsekaret ble flittig benyttet, og duften i kirken var himmelsk.

Under kommunionen stimlet folk sammen på flere ulike steder i kirken. Det var virkelig imponerende å sitte på våre plasser på 11. benkerad i den nye delen av kirken og se folk på alle kanter samle seg i dannede køer med alvorlig forventning om å motta eukaristien. Selv om vi for vår del var henvist til å sitte stille og betrakte det hele, fikk vi en stor opplevelse av fellesskap med alle disse kommunionssøkende menneskene.

Messen ble avsluttet med en Maria-salme, enkel og majestetisk. Jeg går ut fra at salmen også finnes på norsk i vår egen salmebok Lov Herren, og dette skal jeg finne ut av nær framtid. Jeg gjengir salmen her slik den sto kopiert på arket med innholdet fra denne svenske adventsmessen.