På Vårt Lands debattweb, http://www.verdidebatt.no/, finner vi et velskrevet innlegg med tittelen "Rødvinskatolikkene". Ikke nok med at innlegget er godt og interessant i seg selv, men det har også fått hele 12 enda mer interessante kommentarer.
I løpet av den vennskapelige polemikken i kommentarserien blir det brakt fram en hel rekke andre katolisismevarianter som debattanten selv oppsummerer slik:
"Så langt har vi altså "ungpikekatolisisme" - "betongkatolisisme" - "rødvinskatolisisme" - "norskdomskatolisisme" - "sjømannskatolisisme" - "sykehuskatolisisme". Hva blir det neste?"
Jo, det tror jeg at jeg vet: Internettkatolisisme.
At Internett er fullt av nettsteder for alle verdens interesser og trosretninger er et faktum. Offisielle, katolske instanser og katolske enkeltpersoner fra Vatikanets egen administrasjon i den ene enden av skalaen og ned til en ubetydelighet som meg i den andre enden øser ut velmente tanker i Kirkens ånd - forhåpentligvis.
For meg personlig har det for alvor blitt stort å se hvilket verdifullt tilskudd alt det katolske stoffet på Internett er. Det er en rikdom som jeg kan velge og vrake i, og på mitt stadium bringer det aller meste ny, interessant og givende kunnskap.
Hadde dette vært for 15-20 år siden ville jeg sannsynligvis ha sittet for meg selv og skrevet møysommelige dagboknotater i WordPerfect om mine innerste tankeprosesser, tatt utskrift på en prikkete matriseskriver og satt arkene inn i en perm eller limt dem inn i en protokoll i den tro at jeg skulle ha glede av å lese det senere i livet.
Nå derimot, sitter jeg også for meg selv, men der stopper likheten. Samtidig med at jeg skriver og øser mine tanker ut på nettet, har jeg flere faner åpne i Internet Explorer (jada, jeg holder meg til Microsoft!), og jeg sjekker oppslagsverker, referansesteder, informasjonssider, andres blogger og Youtube parallelt med at jeg skriver mitt eget stoff, som kanskje en og annen vennlig sjel leser i løpet av kvelden eller morgendagen.
Framfor alt blir det mulig å se hva som er aktuell kunnskap. Jeg har et eksempel akkurat i kveld:
Under Maria-andakter og rosenkransandakter i min lokale, katolske kirke har jeg gjentatte ganger vært med på å synge salmen på nr 454 i Lov Herren - Norsk Katolsk Salmebok. Først nylig - det var under sakramentstilbedelsen etter messen sist søndag - tok jeg meg tid til å lese om salmen og å studere teksten. Den heter "Tantum ergo sacramentum", og teksten er skrevet av selveste Tomas Aquinas, en helgen jeg husker å ha hørt om selv i kirkehistorien på videregående skole. St. Tomas Aquinas levde fra 1225 til 1274. "Tantum ergo" er altså rundt 750 år gammel.
Melodien er skrevet med gregorianske noter, som jeg sliter fryktelig med å skjønne. Intervallene stemmer liksom en stund, men plutselig skjer det noe som bryter mønsteret jeg trodde jeg hadde funnet.
Det som gjør det så fascinerende å synge "Tantum ergo" i kirken, er at alle de andre i menigheten later til å kjenne både tekst og melodi rimelig godt. Det forundret meg i starten, men etterhvert har jeg skjønt at dette er noe jeg må se å lære.
Og det er her jeg i løpet av de siste to dagene har frydet meg så storlig over å være en internettkatolikk! Det er jo bare å sjekke hva Youtube har å by på, og vips! dukker "Tantum ergo" opp i atskillige versjoner. Jeg gjengir en av dem nedenfor, en innspilling som organist Giovanni Vianini har laget selv; legg merke til hvordan han avslutter videoen med å fortelle hva han sang og når innspillingen ble gjort.
Nå er det selvsagt ingen i verden som lar seg imponere over hvordan Internett kan benyttes for en som sliter med å kvalifisere seg til å bli fullverdig katolikk, men meg har det gledet litt ekstra når jeg tenker på hvor mye mindre jeg hadde kunnet lære hvis det var i 1989 og ikke i 2009 jeg bestemte meg for å konvertere.
I en bok om datanettverk leste jeg en gang at én enkelt utgave av en middels dagsavis fra en europeisk storby i våre dager inneholder like mye informasjon som et menneske født på 1700-tallet fikk med seg i løpet av hele livet.
Dette sier litt om hvilke muligheter jeg har når det gjelder å lære om Den katolske kirke og katolsk kultur og tradisjon sammenlignet med hvor mye mindre som var tilgjengelig for bare 20 år siden.
I glede over hva Internett har betydd for min - og ganske sikkert mange andres - vei til Kirken vil jeg i egenskap av internettkatolikk dele med mine lesere den vakre hymnen "Tantum ergo sacramentum" med tekst lastet ned fra http://www.chantcd.com/lyrics/tantum_ergo.htm og video fra Youtube.
Tantum ergo Sacramentum
Veneremur cernui:
Et antiquum documentum
Novo cedat ritui:
Praestet fides supplementum
Sensuum defectui.
Genitori, Genitoque
Laus et iubilatio,
Salus, honor, virtus quoque
Sit et benedictio:
Procedenti ab utroque
Compar sit laudatio.
Amen.
tirsdag 3. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du har rett!Da jeg konverterte 1 1987 hadde jeg håndskrevne notater og bøker å forholde meg til. Musikk måtte kjøpes på kassett.Heldigvis bor jeg i Oslo, så St.Olav bokhandel var en stor hjelp.Det er morsomt å følge din vei til kirken,det som er likt og det som er ulikt min vei.Jeg er innom bloggen daglig og det er en skuffelse når det ikke er ny blogg fra banker...Jeg må også innrømme at jeg aldri har hørt om noen som blir innmeldt i kirken før konversjonen,det må være en ny ordning.Lykke til på din vei! Som Sigrid Undset sa i Den brennende busk den som går over til katolisismen blir ikke skuffet,de som går over til katolikkene derimot kan oppleve skuffelser.
SvarSlettTakk for hyggelig og innholdsrik kommentar, Anonym! Ja, det er virkelig enklere å skaffe seg innsikt med Internett enn det var i de analoge dager!
SvarSlettAdgangen til å melde seg inn i DKK før rituell konvertering har muligens kommet i stand i Norge med fornyelse av "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" og "Lov om tilskot til livssynssamfunn". Lovene ble fornyet i hhv. 2005 og 2006 og innførte nok en del byråkratiske trekk ved trossamfunnene, slik som registrering i Brønnøysundregistrene og tilskuddstildeling på grunnlag av antall personnummer i medlemsregistrene. Derfor kunne jeg bli medlem av Kirken ved bare å skrive navn og personnummer på et skjema.
Min utmelding av Den norske kirke og innmeldingen i den katolske ble beskrevet på bloggen i innleggene "Utmeldt" fra 23. april og "Innmeldt" fra 27. april.
Jeg setter stor pris på ditt sitat fra Sigrid Undset. Hun var kanskje den første, norske katolikk jeg hørte om, men jeg har hittil ikke lest noen av hennes bøker. Det er vel virkelig på tide...
Hyggelig at du venter på innlegg daglig! Beklager at det ikke alltid er mulig, men tankene står ikke stille av den grunn. Tema for de neste 2-3 innleggene har allerede tatt form hos meg, og det gjenstår bare å få tid til å skrive.
Ha en god dag!
Vennlig hilsen
Inventus