Syndenes forlatelse

Årets Alternativmesse på Lillestrøm er over. De som ikke har besøkt messen, har kunnet holde seg grundig orientert om messens varierte innhold og mangfoldige tilbud. Aviser, tidsskrifter, radio og TV har boltret seg i reportasjer og intervjuer. At prinsesse Märtha Louise har stått sentralt, var ingen overraskelse. Utgivelsen av boka "Møt din skytsengel" som hun har skrevet sammen med Elisabeth Samnøy, var ganske sikkert planmessig tidfestet i tide til Alternativmessen.

Ifall noen er i tvil: Jeg for min del har ikke besøkt messen, verken i år eller noen gang tidligere. Jeg har heller ikke tatt i en eneste avis eller skrudd på en eneste radio for å få sett eller hørt stoff fra messen. Likevel har det ikke vært mulig å unngå å oppfatte hva som tilbys: Helbredelsesmetoder, bevissthetsutvidelse, klarsynthet, massasje med mer eller mindre påfallende stimuli, orientalske metoder for et bedre liv og endeløse rekker av filosofier og hjelpemidler med fremmedartede navn.
Med tanke på både prinsessens englebok og den enorme interessen for alternative betraktninger av helsen og livet skulle man kanskje kunne si at min dragning mot Den katolske kirke er trendy og tidsriktig, et ekte utslag av den økende åndelige interessen i vårt land.
Jeg tror likevel at en slik kobling mellom trendene i folket og min egen, katolske oppvåkning er temmelig usikker og søkt, for ikke å si overvurdert.
De ulike filosofiene og metodene som ble presentert på Alternativmessen, ser ut til å ha visse fellestrekk - rent bortsett fra det faktum at de alle er mer eller mindre kostnadskrevende: De handler i hovedsak om enten helse og helbredelse av sykdom, om selvinnsikt og et forbedret forhold til medmennesker eller om opplevelser av åndeverdenen i fortid eller framtid.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg nå skriver om et tema som jeg overhodet ikke har kompetanse til å uttale meg om. Disse beskrivelsene og generaliseringene er ikke et forsøk på å latterliggjøre, men de representerer en oppsummering av hva jeg har skjønt av ulike avisoppslag og TV-innslag fra forrige uke.
Det som alle disse alternativene ser ut til å mangle, er et forhold til en guddom som har både lovgivende, utøvende og dømmende makt. Her finnes intet prat om synd og ansvar, tilgivelse og anger. Her er det heller ikke særlig avgjørende hvorvidt de ulike filosofiene har et liv etter døden å tilby.
Teoretisk sett kan tilhengere av samme healing-metode ha vidt forskjellig syn på Gud og evigheten. Ateister, kristne og hinduer kan i teorien benytte samme alternative metode for å få et bedre liv uten noen sinne å behøve å forholde seg til noen felles, overjordisk størrelse.
Av den grunn finner jeg i min tradisjonelle sneversynthet at det som Alternativmessen byr på, virker flatt, grunt og éndimensjonalt.
Av samme grunn finner jeg også at min sans for noe så veletablert som Den katolske kirke ikke på noen måte er "alternativ", men tvert imot mainstream tross minoritetsstatus i vår del av verden.
Når vi likevel vet at Den katolske kirke har fått tilslutning fra nye grupper nordmenn i de siste årene (jfr. artikkelen "Det katolske Norge" i Dagbladet Magasinet i september i fjor), er det kanskje nettopp et uttrykk for at de trendy og kommersielle alternativene ikke er fyldestgjørende nok; de stikker kanskje ikke dypt nok og er ikke tilstrekkelig høytidelige. Slik sett framstår Den katolske kirke pussig nok som et alternativ til de alternative!
Men alt dette har jeg som sagt lite greie på. Jeg ser bare at en av de viktigste grunnene til at jeg opplevde å ha kommet hjem da jeg fant Kirken, var opplevelsen av å ha kommet til et sted der synd blir tilgitt. Synden er noe man som voksent menneske har ansvar for. Kirken tilbyr - kostnadsfritt! - syndenes forlatelse på ulike måter. Eukaristien er Kirkens "alternativ", og den utgjør samtidig dette særpreget som gjør Kirken annerledes enn samtlige av de tallrike alternativene som fylte Norges Varemesse sist helg.
Jeg tror at jeg har forstått noe i hvert fall, om ikke akkurat så mye om Alternativmessens markedstilbud så i hvert fall om Kirken.