Ressurser i kjelleren

I går ettermiddag, rett før jeg skulle dra fra jobben, ble jeg vàr at lyset sto på i en krok innerst i korridoren i skolens underetasje. Jeg måtte bare begi meg innover for å slukke lyset; det var jo unødvendig å la det være lyst der inne hele helgen.
På veien passerte jeg en nisje i korridoren, en utsparing som blir brukt som lager. Der står blant annet flere stativer med pedagogiske plansjer som var et uunnværlig hjelpemiddel i skolen på 1950-, 60- og 70-tallet. Jeg stoppet opp litt, for det er flere år siden jeg kikket på plansjene; det har faktisk ikke skjedd siden vi flyttet dem over fra et gammelt skolebygg som ble revet sommeren 2001.

På et av stativene hang store bilder av husdyr, kornsorter, blomster og trær. På et annet hang mørke bilder av planetene i solsystemet, vannets kretsløp i naturen og forkastninger med et tverrsnitt av Randsfjorden som eksempel.

På det tredje stativet hang bilder fra bibelhistorien. Det var dette stativet som fenget min interesse i en slik grad at jeg holdt på å glemme å slukke lyset lenger inne i korridoren.

Under mitt bekjentskap med Den katolske kirke har jeg blitt mer og mer klar over hvor viktig det er for forståelsen av Bibelen og katekismen at selve læren - de hellige skrifter - ble skapt av tidsvitner. De som skrev ned det vi nå sitter og leser på tynt, gullkantet papir, hadde selv vært vitner til hendelsene, eller de hadde hørt historien av direkte vitner. De hadde selv snakket med Jesus, eller de kjente mange som hadde snakket med ham.

Dette sanntidsaspektet har jeg aldri tidligere reflektert over, og jeg tror faktisk at det skyldes at protestantiske kirker og teologer ikke forsøker å lære folk å se det på denne måten. Ord fra 2000 år tilbake får et annet innhold når vi tenker på at de som skrev ned ordene, hadde tidsvitner rundt seg som kunne overprøve dem og knipe dem i uetterrettelighet dersom de smurte for tjukt på. De som skrev, visste nok heller ikke at ordene ville bli stående som like viktige i en framtid på flere årtusener.

De fire adjektivene i setningen "én, hellig, katolsk og apostolisk kirke" viser til apostlenes tilstedeværelse som vitner, og at overleveringen kommer direkte fra dem. Dette aspektet har forsvunnet fra den forkynnertradisjonen som jeg vokste opp med; det er som om den har et digert tomrom på godt og vel et årtusen mellom kirkemøtet i Nikea år 325 og Luthers 95 teser i Wittenberg i 1517. I dette tomrommet forsvinner den apostoliske linjen som skaper slik helhet i Den katolske kirke, den direkte forbindelsen mellom Jesus sine samtidige og oss nålevende.

Denne oppdagelsen har gitt meg en ny interesse for den tiden evangeliene ble skrevet. Dette kunne jeg tenke meg å sette meg nærmere inn i, men jeg mangler tid og ork; historisk litteratur har dessverre aldri fenget meg. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal makte å fordype meg i slikt som med ett har framstått som viktig.

I går ettermiddag sto jeg foran kilden til en rask og lettvint begynnelse: De bibelske plansjene i lagerrommet i skolens kjeller! Begeistret over de mulighetene som trådte fram for meg, tok jeg fram mobilen og knipset et bilde av den forreste plansjen. Bildet er gjengitt øverst i dette innlegget, sterkt preget av mangel på blitz og ellers sparsom belysning i en korridor uten vinduer.

Jeg tok meg ikke engang tid til å lese bildets tittel eller hvilken beretning det skal framstille. Dette er imidlertid ikke særlig vanskelig å skjønne: Vi ser en person i rød kappe med tornekrone på hodet og sammenbundne hender. Dette kan ikke være noen annen enn Jesus. En soldat med samme utrustning som i Albert Uderzo's strektegninger passer på fangen, så vi forstår raskt at vi har med romere å gjøre. Den samme Uderzo - skaperen av Asterix og Obelix - kunne også ha tegnet den hvitkledde figuren til venstre, som lener seg fram, peker på den rødkledde fangen og appellerer til den utydelige folkemengden nedenfor podiet i forgrunnen.

Plansjen er så livaktig at vi formelig hører massen i bakgrunnen og oppe på muren rope "Korsfest! Korsfest!"

Jeg er ganske sikker på at dette bildet framstiller hendelsen i Joh. 19,5: "Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: 'Se det mennesket!'"

Hendelsen er glimrende fanget inn av plakatkunstneren. Så snart jeg rekker det, skal jeg sjekke bildets tittel, men jeg vil tippe at den er Ecce homo.

Jeg lover flere beskrivelser av de gamle plansjene i skolens kjeller. Dette kan bli mer lærerikt enn noen hadde kunnet begripe; tenk, sommeren 2001 var vi en hårsbredd fra å kaste hele den gamle samlingen av begredelige plansjer på fyllinga. Det skulle tatt seg ut!

Bygningsfløyen til høyre rommer en pedagogisk skatt i underetasjen!