Kristuskransen

Illustrasjon: www.fralsarkransen.se

I 1995 utviklet biskop i Svenska Kyrkan, Martin Lönnebo, en perlekrans som han kalte Frälsarkransen. Kransen var inspirert av ortodokse bønnekranser han så under et opphold i Hellas, og det lå atskillig meditasjon og omtanke bak ideen da den var ferdig utviklet.
Lönnebos bønnekrans består av 18 perler med ulik form, størrelse og betydning. Meningen med den var at troende skulle ha et redskap til bønn, ettertanke, meditasjon og ransakelse. Fra 1996 ble kransen satt i produksjon, og ideen spredte seg raskt til Danmark og Norge. I begge disse landene fikk Frälsarkransen navnet Kristuskransen. På Internett er det enkelt å finne informasjon om kransen. På svensk fins nettstedet www.fralsarkransen.se, og tilsvarende fins på dansk med adressen www.kristuskransen.dk. Skriver man derimot URLen www.kristuskransen.no i adressefeltet, kommer man direkte til Bibelselskapets og Verbum forlags nettsider. Denne pussigheten kommer vi tilbake til.
Den svenske og danske nettsiden gir god og grundig informasjon både om Kristuskransens opphav og hvordan den brukes i privat bønn. Som tegningen øverst viser, har de 18 perlene ulike navn. 6 av dem har betegnelsen "stillhetsperle". Når man kommer til en av dem under perlenes vandring mellom fingrene, ber man på dansk:
"I Guds stilhed må jeg være ordløs, stille, uden krav. Klare himle, åbne dage; på en strand ved nådens hav."
Enda mer innadvendt er de tre sammenhengende "hemmelighetsperlene". Her heter det at det er nok å berøre perlene: "Gud ved!"
Rent teknisk ser vi at Kristuskransen har noe til felles med den katolske rosenkransen. Men det meste er faktisk forskjellig. Ettersom Kristuskransens opphavsmann var protestantisk biskop - nå pensjonert - finner vi ingen Maria-referanser her. Dette er en av de store forskjellene mellom Kristuskransen og rosenkransen. Antallet perler er også betydelig forskjellig, og bønnene som hører til de to kransene, er svært ulike.
Mens rosenkransen er er betraktning eller fordyping i frelseshistoriens mysterier slik de blir beskrevet i evangeliene, er Kristuskransen rent personlig orientert i en krets rundt den bedendes innerste gudsforhold. Vi kan nesten hevde at Kristuskransen er mer subjektivt orientert mens rosenkransen fokuserer på evangeliene på den måten Jomfru Maria så hendelsene.
Rosenkransen er en god del århundrer eldre enn den knapt 15 år gamle Kristuskransen. Tiden og miljøet de to kransene er blitt til i, er dermed svært ulike. Mens rosenkransen ble utviklet som en hjelp for troende som ikke var lesekyndige, ble Kristuskransen utarbeidet av og for personer for hvem leseferdighet er en selvfølge. I rosenkransens gang gjennom 5 x 10+1 perler ber man bare et fåtall ulike bønner. Kristuskransens 18 perler har hele 11 ulike betydninger med hver sitt lille rim som verbaliserer det som den enkelte perle symboliserer. Her er det langt mer å holde styr på, med andre ord.
Den Hellige Far Johannes Paul II har i en artikkel betont rytmikken i rosenkransbønnen. Den repeterende Hill deg, Maria med mulige innskudd om det enkelte mysterium blir som en chaconne der setningen "...velsignet er ditt livs frukt Jesus" danner det rytmiske høydepunktet og sentrum i bønnen for hver perle.
Med Kristuskransens kompliserte symbolrikdom mangler denne rytmikken og muligheten til å gjøre selve bønnehandlingen selvgående.
Vi skal også legge merke til at fordi Kristuskransen er av ny dato og har en navngitt, nålevende opphavsmann, er den også underlagt markedets lovgivning. Ved det første bildet som kommer opp på det svenske nettstedet www.fralsarkransen.se, står det tydelig skrevet TM ved siden av bildet. Frälsarkransen/Kristuskransen er altså mønsterbeskyttet, og et eget forlag har monopol på salg i de tre nordiske landene: Verbum förlag i Sverige, Verbum forlag i Norge og Unitas forlag i Danmark. Dette forklarer hvorfor URLen kristuskransen.no peker rett til det norske Verbum forlag.
Jeg har aldri hørt noe om at rosenkransen er mønsterbeskyttet.
Ettersom jeg ser fordeler med å ha et håndgripelig hjelpemiddel ved bønn, vil jeg ikke på noen måte avvise Kristuskransen som metode. Det har vært viktig for meg å skrive om dette av flere grunner. Etter min oppriktige mening fortjener alle troende å kjenne til at Kristuskransen er tilgjengelig og kan fungere som et redskap for personlig bønn. Samtidig må vi som katolikker konstatere at rosenkransen er både enklere, mer rytmisk, definitivt evangeliebasert og mer tradisjonsrik enn Kristuskransen.
Ingen av de to bønnekransene er noen erstatning for den andre. Selve det faktum at Kristuskransen er oppfunnet innenfor en protestantisk kirke, viser kanskje at protestanter begynner å gjenfinne kvaliteten i katolske skikker, men de trengte sikkert en mindre Maria-sentrert utgave enn rosenkransen. Det har de i hvert fall fått.