Maria, Maria

Allerede den 27. februar i år skrev jeg et innlegg om Jomfru Maria og vår mulighet til å henvende oss til henne for å be om forbønn. Jeg var både ydmyk og fascinert over Jomfru Marias rolle i Kirken på den tiden, og undringen har på ingen måte avtatt siden da.
Tanken på Maria, bare det å henvende seg til henne, fyller meg med sterke og forunderlige følelser. Fornemmelsen av å stifte et nytt bekjentskap, å åpne seg for en nær slektning som i alle år har vært der og ventet på meg, gjør meg på samme tid takknemlig og skamfull, ordrik og taus. En merkverdig, motstridende innstilling griper meg og får meg til slutt til bare å stirre henført på figuren foran meg, i de tilfellene jeg befinner meg i en kirke og kan feste blikket på en Maria-statue.
Det er gått trekvart år siden jeg skrev det famlende innlegget om "Skikkelsen vi ikke kommer utenom". I hele denne tiden har jeg forholdt meg til Jomfru Maria som den trofaste og barmhjertige morsfiguren vi kan henvende oss til, vi (jeg!) som ofte syns det er for sterkt å be direkte til Den allmektige Gud. Nå har jeg innsett at det omsider er på tide å trenge mer inn i Den katolske kirkes lære om Jomfru Maria.
I kveld har jeg lest kapittel 8 i Lumen gentium fra Det annet Vatikankonsil. Dette lovet jeg å gjøre i et innlegg jeg skrev her på bloggen den 5. august. Grunnen til at jeg har ventet i nesten 4 måneder med å ta tak i dette, er at jeg har vært så fylt av respekt at jeg ikke har våget. Jeg har vært redd for at min protestantiske bakgrunn skulle virke inn og forstyrre det gode og ukompliserte forholdet jeg har fått til Maria etter mitt relativt korte bekjentskap med Den katolske kirke.
I kveld derimot, satte jeg meg ned med det korte kapittel 8 i Lumen gentium; det omfatter bare 12 sider i et lite hefte. Teksten finnes også i sin helhet på katolsk.no. Jeg festet meg ved to ting her. Det første var en henvisning til Apostlenes gjerninger i avsnitt 59, Ap.g. 1,14. Her leser vi om "Maria, Jesu mor, og søsknene hans." Jeg har alltid forstått det slik at Jesus hadde søsken. Disse må ha vært yngre enn ham ettersom han ble født gjennom jomfrufødsel og var den førstefødte (Luk. 2,7), men han hadde da søsken?! Vi finner en annen referanse i Matt.12,47: "Din mor og dine søsken står utenfor..."
Ettersom begge sitatene ovenfor refererer bokstavelig til Maria som Jesu mor, må vi også gå ut fra at søsknene er å forstå bokstavelig som biologiske og ikke åndelige søsken. Dette sier jeg ut fra rent logisk slutning; jeg er ingen teolog.
I formiddag leste jeg en del om Maria på katolsk.no. Jeg fant bl.a. en artikkel av p. Olav Müller. Her skriver den gode pater overraskende nok dette:


"At Maria var jomfru før fødselen er et dogme vi har felles med protestantene. [...] At Maria ikke fikk barn etter fødselen, at hennes eneste sønn var Jesus, har det rast en til dels heftig debatt om i Vårt Land i 1996. Det er umulig ved bibelstudier å bevise at Jesus var enebarn. Men alle skriftsteder tatt til følge, synes jeg mye tyder på at den mening har mest for seg at Maria forble jomfru også etter Jesu fødsel. Den kirkelige tradisjon er på dette området temmelig entydig."


Her ser det ut til at Müller vil la tradisjonen få hevd over Bibelen. Dette overrasker meg over alle grenser. Viser ikke de to sitatene ovenfor at Jesus fikk søsken, og at Maria dermed var mor til disse?
Hmmm.... her lurer jeg på hva det forventes at jeg skal tro. Selvsagt spiller det liten rolle, egentlig ingen rolle overhodet, men jeg er nå likevel litt opptatt av å vite om jeg skal tro det jeg leser eller se bort fra visse ting som er i konflikt med tradisjonen. Jeg vil gjøre det jeg får beskjed om, og jeg trenger hjelp med min tvil.


Det andre aspektet jeg har festet meg ved i Lumen gentium, er temaet i avsnitt 65:

"Ved sitt liv gir Maria et eksempel på den moderlige omsorg som bør fylle alle dem som har del i Kirkens apostoliske misjon for å gi nytt liv til menneskene."


Her oppsummeres årsakene til at Maria er det ypperste forbilde for Kirken og for hvert enkelt medlem i Kirken. Fullkommenhet og dydighet framheves som trekk hos Maria til eksempel for de troende. Jeg ser på nytt at dette bildet strider mot tanken om at Maria skal ha hatt et normalt samliv med Josef på et senere tidspunkt og ha blitt mor som alle andre. Det ville ha trukket henne ned på et mer gement plan, noe som ikke passer til forbilderollen. Jeg anbefaler lesing av LGs avsnitt 65 i sin helhet for å ta inn de vakre formuleringene om mystikk og sannhet.

Så hva skal vi tro om Maria? Svaret er gitt i alle Kirkens skrifter, og jeg som bare forsøker å erstatte min protestantiske barnelærdom med katolsk lære, må se til at troen på den Jomfru Maria jeg henvender meg til i Kirken, tilsier at hun var kysk og ren, hellig og forbilledlig fra sin fødsel til sin død - som innebar opptakelse i himmelen.
At protestantenes prinsipp "Sola scriptura" ikke holder mål, begynner å bli rimelig klart. Jeg ser fram til å utvikle videre min tiltro til Den salige Maria, Guds mor. Dette hører med til noe av det vakreste og mest poetiske i Den katolske kirke. Ja, kanskje er det nettopp Maria som har hjulpet meg til å bevare min framdrift og motivasjon i dette usikkerhetens år som jeg nylig har tilbakelagt mer eller mindre innenfor Den katolske kirke.