Samson

Illustrasjon: Gustave Doré.

I min ungdom leste jeg Bibelen i sin helhet. Det er ikke noe å være stolt av; de fleste i mitt miljø gjennomførte denne milepælen; det var en del av dannelsen og det minste man kunne yte for å gjøre predikantene fornøyde.
I de mange ukene og månedene jeg arbeidet meg gjennom Det gamle testamentet, kom jeg over beretninger som jeg reagerte på, fortellinger om grusomhet og vold i Guds navn. Voldsomhetene var ofte så overdimensjonerte at de knapt umulig forsvare den gode hensikt. Jeg fant det best å skyve slike avsnitt bakerst i min bevissthet og ikke ta dem fram i noen som helst sammenheng.
Senere, da jeg var blitt frafallen og fant glede i å avvise både gudstroen og Bibelen som det rene skjære sprøyt, var det nettopp disse redselsfulle avsnittene som var bekvemme å trekke fram. Enhver som ikke selv kjente innholdet i GT i detalj, ville la seg målløst fascinere og belære om redslene og horrorscenene blant Guds menn i oldtiden.
Min relativt nye situasjon som katolikk i 2009 har gjort at jeg igjen minnes at Bibelen ikke bare inneholder budskapet om frelse og evig salighet, men også de gamle historiene om hensynsløse drap. Fortsatt ønsker jeg ikke å forholde meg til disse beretningene; de færreste gjør vel det.
Jeg vil nå unne meg en siste kikk på skrekkhistoriene for å konstatere at jeg vet at de fins der. Jeg vil trekke fram én slik historie i dette innlegget, 3 historier i neste innlegg og en matematisk feil i innlegget deretter. Så skal jeg være ferdig med de beklagelige delene av Bibelens innhold.

Dagens fortelling står i Dommernes bok kapittel 16 og omhandler kraftkaren Samson, en kriger som var uovervinnelig i kampene mot erkefienden filistrene fordi han hadde overmenneskelige krefter.
Samson fikk en kjæreste som het Dalila, og filistrene betalte henne for å forsøke å lure Samson til å fortelle hemmeligheten om sin store styrke. Omtrent som i et eventyr lokker Dalila ham til å fortelle hemmeligheten 3 ganger, og han lyver hver gang. Den fjerde gangen derimot, forteller han sannheten, nemlig at styrken ligger i håret hans. Dersom han blir raket på hodet, forsvinner styrken.
Om natten ble hodet hans raket, og han ble tatt til fanget og blindet av filistrene. Dette var verdt en feiring, så filistrene laget et stort gjestebud. De fikk hentet fram Samson fra fangehullet slik at alle kunne se at han var gjort hjelpeløs der han sto oppstilt mellom to søyler. Derfra ender historien slik med Bibelens egne ord:

"Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson. Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.» Så tok han tak omkring de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene med høyre arm og den andre med venstre. Han trykket dem inn til seg og sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over hele folket som var der. Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid." (Dom. 16,27-30)

Jeg har ofte tenkt, kanskje på bespottelig vis, men likevel: Endte Samson sine dager som historiens første selvmordsbomber? Og med Guds hjelp? Er det mulig i våre dager å forstå fortellingen på noen som helst annen måte?
Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke om det. Samson omkom, dro med seg flere i døden enn noen sinne tidligere, og vekk var han!