Helt i tråd med hva jeg antydet i gårsdagens innlegg, vil jeg i dag skrive mer om boka "Katolsk tro og kristenliv" av Arne Fjeld O.P. Jeg vil imidlertid ikke nøye meg med bare ett avsnitt, men derimot gjengi to utdrag som fanget min oppmerksomhet på en særskilt måte da jeg leste denne glimrende orienteringsboka.Mange ganger har denne bloggen brakt beretninger om mine mange dårlige erfaringer med luthersk kristentro. Det er derfor med stor takknemlighet jeg oppdaget at Arne Fjeld tar for seg selveste toregimentslæren i et av kapitlene i boka. Tenk, det var først da jeg leste dette avsnittet for noen dager siden, at jeg ble vàr at toregimentslæren er en rent luthersk oppfinnelse, helt uten røtter eller paralleller i katolsk lære. (En kortfattet forklaring på begrepet og Luthers filosofi knyttet til det kan leses i Store Norske Leksikon.)
Arne Fjeld skriver følgende, og jeg gjengir avsnittet i sin helhet fordi det sier alt om en særdeles vesentlig forskjell mellom Den katolske kirke og de forskjellige lutherske kirker:
"Katolsk moral bygger på et optimistisk syn på mennesket og dets muligheter. Mennesket kan erkjenne det gode, og har frihet til å velge det. Katolsk teologi har ikke noen "to-regiments-lære" som deler tilværelsen i én sektor som angår frelsen (og hvor mennesket skulle være maktesløst) og en annen som ikke angår frelsen, hvor mennesket er voksent og myndig. Katolikker ser på menneskelivet som en helhet. Alle ens evner kan settes i kristenlivets tjeneste. Den katolske kirke i Norge teller mange kunstnere. Kanskje er det fordi katolsk tro hjelper dem til å se sammenhengen mellom menneskelig utfoldelse og livet i Gud. Alle evner kan settes i det godes tjeneste, eller det motsatte."
Arne Fjeld har med sin bok, som ikke er av helt ny dato, klart å vise meg hvorfor jeg for godt og vel et år siden opplevde at Den katolske kirke inneholder så uendelig mye av det som Den norske kirke mangler. Jeg er nok ikke blant kunstnerne som ifølge Fjeld inngår i Den katolske kirke i Norge, men jeg har i mitt jordnære enfold opplevd i takknemlighet å se "sammenhengen mellom menneskelig utfoldelse og livet i Gud". Som jeg skrev i går: Jeg vet at jeg har kommet til rett kirke nå, og jeg fryder meg over det.
- - -
Det andre sitatet fra "Katolsk tro og kristenliv" er hentet fra et avsnitt om en karismatisk bevegelse som oppsto blant katolske studenter i Pittsburg i 1968. Bevegelsen spredte seg i USA og til Europa. Ifølge Arne Fjeld førte bevegelsen både begeistring og skepsis med seg, og dermed oppsto splittelse i mange menigheter.
Og her serverer den gode Fjeld følgende gullkorn:
"Norske katolikker misliker alt som minner om sekt og bedehus, og bevegelsen fikk liten innflytelse i Norge."
Dette er den typen norsk katolikk jeg er: De som misliker alt som minner om sekt og bedehus!
Det var med stigende iver og glød jeg leste Arne Fjelds bok, den ble bare bedre og bedre for hver gang jeg leste om troselementer og synsmåter som jeg kjente meg igjen i. Dette har blitt en leseopplevelse der summen er akkurat hva jeg ønsker: Den katolske kirke er min kirke!
Jeg må få vie enda et innlegg på denne informative boka. Det skal utelukkende handle om skjærsilden, og det vil bli skrevet om en dag eller to.
"Tenk, det var først da jeg leste dette avsnittet for noen dager siden, at jeg ble vàr at toregimentslæren er en rent luthersk oppfinnelse, helt uten røtter eller paralleller i katolsk lære."
SvarSlettTakk, dette var opplysende - jeg har nok forstått at denne forskjellen foreligger, men visste ikke at læren hadde et eget navn.
Jeg må si at helheten i den Katolske troen også for meg er påfallende, og jeg merket den samme helhetlige tankegang da jeg leste dokumentene fra urkirkens tid. Det var slående hvordan de første kristne så på alle livets aspekter som en helhet.
Frelsen var knyttet til Kirkens fysiske sakramenter og de troendes fysiske, hverdagslige gjerninger og tanker og motiver. Det gjaldt å imitere Kristus i Hans fromme gjerninger, samtidig som man mente at troen skulle gjennomsyre hele jorden, slik Jesus hadde sagt.
Samtidig så lurte fiendene på alle kanter og forsøkte å forfalske troen ved å innføre gnostiske tanker, der troslivet skulle flyttes over fra det fysiske til det mentale plan. Gnosismen er et mangehodet uhyre som etter min mening har gjennomsyret, ikke bare den Lutherske kirken, men store deler av protestantismen.
Interessant, dette her...
Det står forresten i linken du referer til:
"Dette argumentet ble brukt til å legitimere Hitler og bremse kirkelig protest. En av de få som kom med innsigelser mot en slik bruk av toregimentslæren, var den norske biskopen Eivind Berggrav."
Jeg har lenge mistenkt at Nazismen har hentet tankegods fra Luther (spesielt på grunn av hans bok om Jødene og deres løgner" ) - her kan det se ut som dette blir bekreftet.
Ja, dette er veldig interessant, rootsman! For det første er det helt klart at toregimentslæren utgjør en viktig del av de egenskapene i lutherdommen som har gjort det mulig å privatisere troen og å øke verdsliggjøringen i samfunnet. Kanskje kan vi også si at dette samtidig har banet vei for moderniteten og demokratiet i vår del av verden, men det har skjedd på bekostning av religionens betydning for samfunnslivet.
SvarSlettDet andre aspektet her, nemlig Luthers forhold til jødene, er ganske skremmende. Jeg må tilstå at jeg ikke ante at boken du nevner, eksisterer som et vaskeekte Luther-produkt. Det er virkelig uhyggelig, og boka kan utvilsomt ha vært med på å legitimere Hitlers og nazismens syn på jødene.
Det er virkelig en del ting her som pirrer nysgjerrigheten. Det ser ikke særlig lyst ut for protestantismen om vi forfølger disse tankene videre. ;-)
Vennlig hilsen
Inventus