Peter, Klippen

"Med denne formuleringen har jeg i det minste for min egen del verbalisert en forklaringsmodell, en målsetting for troens utvikling."

Slik avsluttet jeg gårsdagens innlegg på denne bloggen. De som finner utsagnet i overkant ambisiøst, har rett. Likevel er det slik jeg ønsker å være innstilt i sjel og sinn. På den måten vil jeg kunne bli en så god katolikk som mulig.
Jeg går litt videre med disse ambisjonene i dag, men helt i mål tror jeg ikke jeg kommer før i neste innlegg, som sannsynligvis vil bli skrevet i morgen.
Som illustrasjon i dag har jeg valgt et langskudd gjennom disen over nordøstre del av Adriaterhavet. Bildet er tatt på en uvanlig klar dag ved kysten av Slovenia, retningen er rett mot nord, og i bakgrunnen kneiser de vel 3000 meter høye toppene i Dolomittene.
Uansett vær og sikt, Dolomittene ligger alltid der. Mangfoldige ganger har jeg speidet over havet fra dette stedet, men denne dagen, 25. juli 2007, var den hittil eneste gangen jeg kunne se Dolomittene så tydelig som her. Likevel - fjellene har alltid vært der.
Den katolske kirke er også urokkelig på mange områder. Dette benyttes flittig av skandinaviske medier til å kritisere og håne Kirken, Paven og biskopene. Kanskje er svenske medier verre og mer ondsinnede enn norske på dette området; se f.eks. lederartikkelen i Expressen fra 26. desember 2009.
Kirkens syn på seksualitet, ekteskap og moral har stått fast siden apostlenes tid. Arven fra St. Peter blir forvaltet med stort alvor inn i det tredje årtusen.
Representerer det noe framskritt at to menn eller to kvinner har rett til å inngå ekteskap og bli foreldre via ulike omveier rundt det biologisk naturlige?
Mange mener definitivt dette, og det oppfattes i mange fora som så ukorrekt i det hele tatt å stille et slikt spørsmål at det gjelder å vokte sine ord nøye.
La meg innrømme dette nå, etter å ha unngått temaet i 11 måneder med blogging: Den katolske kirkes standhaftighet i synet på en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning var en utløsende årsak til at jeg fant det nødvendig å finne ut hvilke andre gode ting Kirken står for.
Jeg er ikke blitt skuffet. Nå er det ikke uten videre like enkelt å bejuble Kirkens syn på prevensjon, abort, skilsmisse og seksualmoral, men jeg vil og må nå si hva jeg tenker om disse sakene. Kirken later til å være håpløst akterutseilt i utenforståendes øyne, men den som forsøker å trenge innenfor andre verdispørsmål og læresaker innen Kirken, vil finne en fantastisk logikk i det hele, en plan, en struktur og en lovmessig sammenheng.
Jeg er ikke en person som er i stand til å beskrive alt dette i dag, og ikke i morgen heller. Likevel vil jeg forsøke å beskrive hvordan jeg stiller meg til Kirkens syn på disse sakene.
Dette er vanskelig stoff, og jeg velger å ta en pause i dette skrivearbeidet fram til det er tid for et nytt innlegg, forhåpentligvis etter kveldsmessen i morgen, onsdag.
Kanskje blir det nødvendig å dele opp stoffet i to eller flere innlegg. Det spiller liten rolle; jeg er klar for å uttale meg for første gang om spriket mellom Kirken og samfunnet vi lever i.