Mirakelet i Lourdes

Rett før jul nevnte jeg filmen «Mirakelet i Lourdes» i et innlegg. Nå kan jeg med rette anbefale filmen!
Min kjære og jeg dro inn til hovedstaden i går, 1. januar, og benket oss i sal 4 på Vika kino. Her ble vi tatt med inn i pilegrimenes ganske trange verden ved et av de største valfartsstedene i Europa.
Filmen har fått til dels svært gode kritikker i Norge enda den i utgangspunktet skildrer et miljø og en tenkemåte som er de fleste nordmenn fremmed. Helbredelse i religiøs forstand er et begrep som benyttes av bare visse grupperinger i vårt land. Desto smalere blir det når helbredelsen forventes å foregå i en katolsk setting, med hellig vann, rosenkransbønn og helgenbilder som virkemidler.
Omgitt av dette miljøet reiser rullestolbrukeren Christine med en stor gruppe syke og trengende, tett ledsaget av mannlige og kvinnelige hjelpere fra en katolsk orden, til valfartsstedet Lourdes ved foten av Pyreneene. Gjennom filmen blir vi nesten bedre kjent med de øvrige karakterene i miljøet enn med Christine selv.
Det viser seg at alle har sitt eget, lille motiv for å dra til Lourdes, og alle blir like skuffet da det er Christine og ikke de selv eller en annen som opplever mirakelet. Christine selv derimot, er ikke uberørt, men hun er opptatt av sin framtids lykke, ikke først og fremst av sin sjels frelse.
Det var mange ulike tanker som fylte min kloke ektefelle og meg under filmen og samtalen i bilen på veien hjem. Filmens dvelende observasjon av de ulike pilegrimene og deres spontane dialoger viser på en slående måte hvor små vi mennesker i bunn og grunn er.
Uten å røpe mer vil jeg bare henlede oppmerksomheten mot de siste 2 minuttene av filmen. Den skildrer avskjedsfesten for pilegrimenes tur til Lourdes, og det spilles italiensk popmusikk live til dans. Refrenget i den siste sangen består av ett ord, gjentatt om og om igjen i en huggende 6/8-takt: Felicità – «lykke». Legg merke til hva som vises parallelt med dette refrenget. Her ser vi hvordan det som hvert enkelt menneske dypest sett søker, er like enkelt som fundamentalt.
Som sagt: «Mirakelet i Lourdes» anbefales på det varmeste, spesielt for personer som forstår den katolske tankegangen hos pilegrimene, og kanskje er filmen spesielt severdig for dem som selv har besøkt minnestedet i Lourdes.
- - -
Linker til mer stoff om filmen og Vår Frue i Lourdes:
Første innlegg om Lourdes på denne bloggen.
Offisiell hjemmeside for filmen.
Andreas Dingstads blogginnlegg om filmen på Verdidebatt.no.
Presentasjon av filmen samt billettbestilling på Filmweb.no.