Referanse: Johannes Paul II

Innlegget i går, "Himmelsk logikk", ble avsluttet med en passus om takhøyde. Begrepet ble brukt helt konkret om høyden under kuppelen i en av de store basilikaene i Roma, men hentydningen til temaet i innlegget var rimelig klart: Teksten handlet om alt som blir møtt med tilsynelatende utilstrekkelig takhøyde i Den katolske kirke.

I gårsdagens innlegg samt i det foregående, "Peter, Klippen", stilte jeg meg helt på Kirkens side i alle kontroversielle spørsmål. Dette ble for meg den endelige avskjed med min bakgrunn som protestant.

I de to krevende og personlige tekstene lot jeg det framgå at jeg i det minste har gjort meg beredt til å forsvare Kirkens syn i kontroversielle saker på grunnlag av hva Kirken står for i helhetstenkning og teologisk logikk. Om jeg selv rent privat skulle ønske litt slingringsmonn på enkelte områder, er det ikke dette som avgjør min argumentasjon. Jeg er bare en ufullkommen nybegynner innen katolsk tenkemåte og mentalitet.

Derfor er det i dag, som en konklusjon etter den delvis dristige høyttenkingen i de to foregående innleggende, svært godt og behagelig å vende tilbake til temaet i et innlegg jeg skrev her på bloggen den 19. juli i fjor. I dag, nesten et halvt år senere, viser det seg at jeg får bruk for en konklusjon som jeg allerede har trukket! Jeg har på mange måter gått i en stor sirkel og har vendt tilbake til start, bare på et høyere nivå - eller dypere, om man vil.

Innlegget fra juli var det første av 3 der jeg kommenterte en bok jeg nettopp hadde lest, nemlig "Dagsorden for det tredje årtusen" av pave Johannes Paul II. Det første av de tre innleggene siterer den gode og milde paven i et utsagn som fritar meg og andre amatører for personlig ansvar for Kirkens synspunkter:

"Det er de troendes rettighet ikke å bli forstyrret av teorier og hypoteser som de ikke er kvalifiserte til å bedømme, eller som lett kan bli forenklet og manipulert av den offentlige opinion, ut fra formål som står fjernt fra sannheten."

Jeg stiller meg så gjerne i skaren av troende som ikke er kvalifisert til å bedømme alle Kirkens teorier og hypoteser. Det er uansett noe helt annet og mer håndgripelig som trekker meg inn i Kirkens ly og gir meg styrke og vern i hverdagen. Jeg har kommet langt nok til å kunne støtte Kirkens begrunnelser for dens synspunkter, for det "politisk ukorrekte" og den tilsynelatende kollisjonskursen overfor samfunnet og tiden.

Pave Johannes Paul II var en god og klok mann. Det var ikke noe forsøk på umyndiggjøring av allmuen når han i sitatet tildelte oss troende rettigheten til ikke å blir forstyrret av teorier og hypoteser. Det var snarere en velsignelse, en adgang til å gjøre livet i Kirken lett og godt, ukomplisert og jordnært.

La meg avslutte disse tre sammenhengende blogginnleggene om mitt forhold til Kirkens sosial- og seksualmoral ved å løfte fram Den ærbare Johannes Paul II som omsorgsperson og ledestjerne. Jeg eier 2 forskjellige biografier om ham som jeg etterhvert vil fordype meg i.

Den ene biografien, avbildet til venstre her, er en amerikansk utgivelse fra 2006, i A5-format og med ca 110 sider. Den er ikke særlig vanskelig å få lest. Jeg kjøpte denne boka på nettstedet CDON.com for ikke mange uker siden.

Langt mer omfattende vil det nok bli å komme igjennom ei bok som jeg har eid i omtrent 30 år. Omslaget er avbildet nederst i dette innlegget, og den ble utgitt på engelsk i Warszawa i 1979. Tittelen er: "John Paul II. The Pope from Poland."

Tenke seg til: Ei bok utgitt på engelsk i det kommunistiske Polen, omhandlende Den katolske kirkes øverste leder i verden! Bare utgivelsens faktum er en historisk sensasjon!

Boka er større enn A4-format og har ca 160 sider. De polske utgivernes stolthet over deres "egen" pave er overtydelig i

dette verket. Jeg har ikke kjøpt den; jeg fikk den i gave av ei jente som var datter av en polsk diplomat i Norge. Hun var min elev skoleåret 1979-80, og det var en stor og spesiell opplevelse å få dette praktverket som minne.

Jeg har imidlertid aldri lest den. Nå derimot, er tiden inne. Fortiden kommer meg i møte, og denne gangen bringer den noe godt.