torsdag 7. januar 2010

Referanse: Johannes Paul II

Innlegget i går, "Himmelsk logikk", ble avsluttet med en passus om takhøyde. Begrepet ble brukt helt konkret om høyden under kuppelen i en av de store basilikaene i Roma, men hentydningen til temaet i innlegget var rimelig klart: Teksten handlet om alt som blir møtt med tilsynelatende utilstrekkelig takhøyde i Den katolske kirke.
I gårsdagens innlegg samt i det foregående, "Peter, Klippen", stilte jeg meg helt på Kirkens side i alle kontroversielle spørsmål. Dette ble for meg den endelige avskjed med min bakgrunn som protestant.
I de to krevende og personlige tekstene lot jeg det framgå at jeg i det minste har gjort meg beredt til å forsvare Kirkens syn i kontroversielle saker på grunnlag av hva Kirken står for i helhetstenkning og teologisk logikk. Om jeg selv rent privat skulle ønske litt slingringsmonn på enkelte områder, er det ikke dette som avgjør min argumentasjon. Jeg er bare en ufullkommen nybegynner innen katolsk tenkemåte og mentalitet.
Derfor er det i dag, som en konklusjon etter den delvis dristige høyttenkingen i de to foregående innleggende, svært godt og behagelig å vende tilbake til temaet i et innlegg jeg skrev her på bloggen den 19. juli i fjor. I dag, nesten et halvt år senere, viser det seg at jeg får bruk for en konklusjon som jeg allerede har trukket! Jeg har på mange måter gått i en stor sirkel og har vendt tilbake til start, bare på et høyere nivå - eller dypere, om man vil.
Innlegget fra juli var det første av 3 der jeg kommenterte en bok jeg nettopp hadde lest, nemlig "Dagsorden for det tredje årtusen" av pave Johannes Paul II. Det første av de tre innleggene siterer den gode og milde paven i et utsagn som fritar meg og andre amatører for personlig ansvar for Kirkens synspunkter:
"Det er de troendes rettighet ikke å bli forstyrret av teorier og hypoteser som de ikke er kvalifiserte til å bedømme, eller som lett kan bli forenklet og manipulert av den offentlige opinion, ut fra formål som står fjernt fra sannheten."
Jeg stiller meg så gjerne i skaren av troende som ikke er kvalifisert til å bedømme alle Kirkens teorier og hypoteser. Det er uansett noe helt annet og mer håndgripelig som trekker meg inn i Kirkens ly og gir meg styrke og vern i hverdagen. Jeg har kommet langt nok til å kunne støtte Kirkens begrunnelser for dens synspunkter, for det "politisk ukorrekte" og den tilsynelatende kollisjonskursen overfor samfunnet og tiden.
Pave Johannes Paul II var en god og klok mann. Det var ikke noe forsøk på umyndiggjøring av allmuen når han i sitatet tildelte oss troende rettigheten til ikke å blir forstyrret av teorier og hypoteser. Det var snarere en velsignelse, en adgang til å gjøre livet i Kirken lett og godt, ukomplisert og jordnært.
La meg avslutte disse tre sammenhengende blogginnleggene om mitt forhold til Kirkens sosial- og seksualmoral ved å løfte fram Den ærbare Johannes Paul II som omsorgsperson og ledestjerne. Jeg eier 2 forskjellige biografier om ham som jeg etterhvert vil fordype meg i.
Den ene biografien, avbildet til venstre her, er en amerikansk utgivelse fra 2006, i A5-format og med ca 110 sider. Den er ikke særlig vanskelig å få lest. Jeg kjøpte denne boka på nettstedet CDON.com for ikke mange uker siden.
Langt mer omfattende vil det nok bli å komme igjennom ei bok som jeg har eid i omtrent 30 år. Omslaget er avbildet nederst i dette innlegget, og den ble utgitt på engelsk i Warszawa i 1979. Tittelen er: "John Paul II. The Pope from Poland."
Tenke seg til: Ei bok utgitt på engelsk i det kommunistiske Polen, omhandlende Den katolske kirkes øverste leder i verden! Bare utgivelsens faktum er en historisk sensasjon!
Boka er større enn A4-format og har ca 160 sider. De polske utgivernes stolthet over deres "egen" pave er overtydelig i
dette verket. Jeg har ikke kjøpt den; jeg fikk den i gave av ei jente som var datter av en polsk diplomat i Norge. Hun var min elev skoleåret 1979-80, og det var en stor og spesiell opplevelse å få dette praktverket som minne.
Jeg har imidlertid aldri lest den. Nå derimot, er tiden inne. Fortiden kommer meg i møte, og denne gangen bringer den noe godt.

5 kommentarer:

  1. Spennende blogg.

    For en del år siden var jeg ganske sikker på at jeg kom til å bli katolikk. Det var for så vidt ikke snakk om konvertering, i og med at jeg aldri har bekjent meg som troende i noe kirkesamfunn. Dessuten har jeg vært utmeldt fra statsskirken hele mitt voksne liv.

    Så gikk det likevel ikke slik jeg forventet angående dette. Skjønt temaer som angår den katolske Kirke, kommer jeg neppe noen gang til å oppleve som uinteressant. Derfor kommer jeg trolig til å se innom her, av og til.

    SvarSlett
  2. Ulv: Tusen takk for en god og personlig kommentar!
    Det er utvilsomt bestemte årsaker til at du mot formodning ikke er blitt katolikk, men det er jo mulig å gjøre som jeg gjorde i fjor vår: Meldte meg inn i Den katolske kirke i Norge for å ha tilhørighet i påvente av full konvertering.
    Se f.eks. mitt innlegg "Utmeldt" fra 23. april og "Innmeldt" fra 27. april.
    Uansett er det hyggelig med faste besøkere som finner min konversjonshistorie verdt å lese!

    Med vennlig hilsen
    Inventus

    SvarSlett
  3. Hei.
    Bare en liten kommentar; det er faktisk ikke mulig å melde seg inn i DKK uten å konvertere.
    Du er vel den eneste jeg har hørt om som har fått anledning til det.

    mvh
    Undrende

    SvarSlett
  4. Hei Undrende!
    Det er jo morsomt å tenke seg at jeg er den eneste som har fått anledning til å være katolikk uten å konvertere...
    Saken er ikke spesiell overhodet, men det er kanskje uvanlig at folk som uansett ønsker å konvertere, velger å melde seg inn i DKK før selve konversjonen. Imidlertid har alle og enhver adgang til dette gjennom "Lov om trudomssamfunn og ymist anna", §9.
    For Kirkens del er det en fordel å ha registrerte medlemmer, for hvert personnummer i registeret utløser et per capita-tilskudd fra Staten (jfr. "Lov om tilskudd til trossamfunn").
    Det er ikke umulig at jeg er den hittil eneste som har valgt å gjøre det på denne måten, men hvem som helst i Norge har rett til å gjøre det samme. Man har imidlertid adgang til å være medlem av bare ett trossamfunn av gangen.
    Etter ordningene i DKK er det naturligvis også slik at denne innmeldingen ikke gir noen sakramentale rettigheter. Derfor må konvertering til, og du har sikkert lest om min målsetting i så måte (101010)...

    Mvh
    Inventus

    SvarSlett
  5. Da er det nok litt uenighet blandt patere fra sogn til sogn.
    mvh Undrende

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter