Sannhets Kirke

Lov Herren - katolsk salmebok er en bok jeg blir bare mer og mer imponert over. Ved nesten alle messer der den er i bruk, oppdager jeg noe nytt, en salme eller en sang som inneholder noe jeg virkelig blir grepet av eller noe som gir meg vind i seilene slik at jeg fyker videre på denne kirkelige oppdagelsesreisen.
Den 26. juli i fjor skrev jeg et eget innlegg der jeg uttrykte min glede over den katolske salmeboken. Innlegget het rett og slett "Salmeboken" og var en oppfølger til innlegget fra 11. mars, "Musikk mens vi venter". Når jeg i dag leser disse innleggene, ser jeg at det har funnet sted en utvikling i meg, en endring som kan ta pusten fra en halvgammel gubbe som helst burde ha stoppet opp og holdt seg i ro. Slik gikk det imidlertid ikke med meg; jeg ble sluppet inn i sannhets Kirke og har latt apostoliske forestillinger bli til en ny virkelighet i mitt bedervede indre. Stadig oftere finner jeg hint fra Gud til meg nettopp i Lov Herren, Norges katolske salmebok.
Slik ble det også ved messen i går, 10. januar, på dagen 9 måneder før min forventede konversjon. Etter prekenen deltok jeg i å synge salmen på nr. 534 i Lov Herren. Der utgjør følgende tekstlinjer siste del av 2. vers:

Et bluss langs korsets dunkle vei
har sannhets Kirke tent for meg.
Jeg aldri den vil svikte.

Begrepet "sannhets Kirke" nevnes i alle versene i salmen, og erklæringen "jeg aldri den vil svikte" gjentas som et refreng i slutten av hvert vers. Det ble så sterkt for meg å se at det "bluss" som kaster et blekt skjær over "korsets dunkle vei" kommer fra Kirken - fra "sannhets Kirke"! I protestantiske sammenhenger ville man ha tatt klisjeen helt ut og sagt at lyset kommer fra Jesus eller noe i den duren. I denne katolske salmen derimot, er det Kirken som står for belysningen.
Det er så riktig, og det er så god en beskrivelse av hvordan jeg har opplevd Kirken fra første øyeblikk. Kirken er havnen, hjemmet, samfunnet og kilden. Det er framfor alt Kirkens posisjon både som gigantinstitusjon gjennom historien og som vern i mikroformat for den enkelte troende som har imponert meg så storlig under min opplæringsprosess gjennom hele 2009. Her, på nr. 534 i Kirkens egen salmebok, står det svart på hvitt hvordan Kirken - sannhets Kirke - kaster lys (glans!) over veien vi går på.
Mitt første møte med denne salmen sist søndag ble en liten, privat opplevelse til glede og berikelse for meg selv. Da de andre i menigheten, de fullverdig katolske, gikk fram til kommunionen, ble jeg sittende på plassen min og lese hele salmen én gang til. Den siste setningen, "jeg aldri den vil svikte", ble til en utfordring for resten av min framtid. Jeg ønsker ikke på noen måte å komme i en situasjon hvor jeg svikter Kirken, men med all min varierte erfaring er jeg forsiktig med å gi forbindtlige prospekter med langvarig gyldighet.
Jeg kan imidlertid si at jeg pr. i dag gjerne vil forbli en Kirkens støttespiller så lenge jeg lever, og enda bedre: Jeg vet at Kirken på sin side aldri svikter meg.