Skjærsilden

Vi som har vokst opp i et vanlig, norsk hjem med protestantisk bakgrunn, har ikke noe forhold til skjærsilden. Dette er et tema vi må opplæres i, og sjansene til misforståelser er mange.

Selve ordet "skjærsild" er misvisende fordi det så tydelig har med ild å gjøre. Ild-begrepet tar faktisk oppmerksomheten bort fra første del av ordet, skjær, som har med renhet og renselse å gjøre. Kanskje er det nettopp denne sammensetningen som har vært med på å redusere det norske språks bruk av ordet skjær i denne betydningen. Ordet finnes i våre dager nesten bare i faste uttrykk som f.eks. "rene skjære fakta" eller også, om vi skal ta kraftuttrykk i bruk, "faen skjære", et uttrykk der verbet i konjunktiv trolig ikke har med "å skjære med kniv eller sag" å gjøre, men heller med "å rense".

I boka "Katolsk tro og kristenliv" av Arne Fjeld O.P., behørig omtalt i innleggene fra 24. og 25. januar på denne bloggen, kan vi lese et oppklarende avsnitt om nettopp skjærsilden slik man forestiller seg den i katolsk lære. La oss ellers ta med at skjærsilden - purgatoriet - er omtalt i avsnittene 1030-32 i Den katolske kirkes katekisme.

Arne Fjeld omtaler purgatoriet som en nødvendig renselse eller forberedelse før den avdøde synder kan stå fram for Gud. Tanken om purgatoriet bygger på ulike avsnitt i Bibelen, herunder 2. Makkabeerbok, som tilhører de såkalte Apokryfene eller Deuterokanoniske bøker.

Det viktige og virkelig oppbyggelige som Arne Fjeld utlegger om skjærsilden i sin bok, er at renselsen slett ikke behøver å innebære lidelsesfull bruk av ild.

Først og fremst må vi framheve skjærsilden som en mellomtilstand der det ennå ikke er for seint for de dødes sjeler å bli frelst. Det er særlig gjennom levende pårørendes forbønner at man kan komme velberget gjennom purgatoriet som en siste og eneste utvei etter at jordelivet har tatt slutt. For katolsk troende er altså ikke alt håp ute når døden inntrer; det finnes én mulighet til.

Dernest skal vil ta med oss den poetiske forestillingen som dominikanerpater Arne Fjeld O.P. avslutter sin omtale av skjærsilden med:

"(...) noe i retning av en stor opplevelse av Guds kjærlighet, og en erkjennelse av at jeg ikke svarte til en slik kjærlighet. Angeren fører til en utvidelse av mennesket, og jeg blir rede til å se Gud. Hvis "skjærsilden" er slik, kan dette skje på et øyeblikk, og snakk om varighet gir ingen mening."

- - -

Bildet øverst: Solnedgang over Sydkoster, Västra Götaland, desember 2008.