Mer bokomtale

I blogginnlegget den 14. januar skrev jeg om den første samlingen med katolsk orientering i kirken hvor jeg hører til. Jeg brukte bl.a. det samme bildet som står til venstre her, og som viser forsiden på boka "Katolsk tro og kristenliv" av Arne Fjeld O.P. I innlegget fra 14. januar fortalte jeg at jeg kjøpte boka av pateren for å bruke den i forberedelsene til å konvertere.
Neste samling med katolsk orientering er førstkommende onsdag, 27. januar. Jeg har lest om lag 2/3 av boka til nå og bør klare å fullføre den før onsdagskvelden. Den er virkelig oppklarende på mange vis. Den gir meg konkret og praktisk informasjon og forklaring, og jeg er virkelig takknemlig for at jeg har fått lese den nå ved starten på den systematiske opplæringen.
For et par dager siden leste jeg et avsnitt som virkelig gjorde inntrykk på meg. Jeg har måttet bla tilbake og lese det om og om igjen; dette åpenbarer viktige forskjeller med Den katolske kirke og Martin Luther. Utover i siste del av boka viser det seg at Arne Fjeld O.P. skriver bevisst for et norsk publikum med luthersk oppdragelse. Her parkeres Luther og hans påfunn i sammenligning med Den katolske og apostoliske kirke.
Fjeld viser bl.a. hvor viktig den enkeltes samvittighet er i forhold til tro, valg og livsførsel. Dette er befriende og ansvarsskapende. Fjeld skriver på side 104:

"Hvis samvittigheten fører til konflikt med kirkens lære eller kirkerett, skal man følge sin samvittighet, og om nødvendig forlate kirken."

Tenk, SÅ stor vekt skal den enkelte få legge på sin samvittighet ifølge katolsk lære! Det er fantastisk befriende! Dette henger også nøye sammen med en formulering om troen litt lenger framme i boka, på side 93:

"Troen har to aspekter: "Tillit" og "å holde for sant". [...] Hvis Luther med "troen alene frelser" mener denne tillitsfulle hengivenhet som omfatter håp og virksom kjærlighet, da kan katolikkene si seg enige med ham.
Aspektet "å holde for sant" er også viktig. Kristus er veien, sannheten og livet. Den som vandrer i lyset, går ikke vill. Men "rett-troenhet" alene, dvs. å holde de riktige setninger for sanne, har aldri frelst noen."

Dette kunne vært et sleivspark til lutheranerne, hvis det ikke var for at fr. Arne Fjeld så diplomatisk og kjærlig unngår å formulere konklusjonen i klartekst. Jeg har mer enn nok av erfaring med luthersk kristendom og luthersk lederskap til å kunne kjenne igjen hva det siktes til.
I Arne Fjelds bok er det gjennomgående fokus på enkeltmenneskes gudsforhold, tillit, kjærlighet og samvittighet. I sum utgjør alt dette den enkeltes plass i Kirken og i de troendes flokk der ikke to mennesker er like i sjel og sinn. Den katolske kirke gjør plass for alle, godt hjulpet av sakramentene og bønnen. Det blir så konkret og håndgripelig, så jordnært og fysisk, så trygt og anskuelig. Jeg har opplevd den lutherske "rett-troenheten", og jeg vet at den opphørte å ha noen funksjon i mitt liv på nyåret 1989.
I neste innlegg, som skrives mandag eller tirsdag, vil jeg komme med et annet, oppklarende og innsiktsfullt sitat fra samme bok, "Katolsk tro og kristenliv". Jeg vet at jeg har kommet til rett kirke nå, og jeg fryder meg over det.