St. Paul

Her er den mektige fasaden på St. Paul kirke i Bergen. Kirken er meget sentralt plassert i krysset Nygårdsgaten/Christies gate. For mange norske katolikker er den ganske sikkert et godt og kjært tilholdssted.

Etter hva jeg har lest om denne kirken i Bergen, har den sitt navn etter apostelen Paulus fordi den ble innviet på minnedagen for apostlene Peter og Paulus, 29. juni 1876.

I min aktive, protestantiske periode, for mellom 20 og 35 år siden, var jeg bare sånn måtelig begeistret for apostelen Paulus. Jeg kjente godt alle hans brev i Det nye testamentet, men jeg kjente bare én måte å lese dem på: Den strenge, krevende og moralistiske måten som lavkirkelige predikanter brukte når de øste sine ukjærlige tordentaler over sine forsamlinger.

I mitt møte med Den katolske kirke de siste 9-10 månedene, har Paulus i stedet føyd seg inn i rekken av velmenende forfattere av Den hellige skrift, der kun evangeliene, beretningene om Jesus Kristus, har noen som helst forrang framfor de øvrige delene av boka.

Dette er en av de tallrike forskjellene jeg har opplevd mellom mine fortidige erfaringer fra Statskirken og mine nåtidige opplevelser i Den katolske kirke, forskjeller som samtlige bidrar til å gjøre Den katolske kirke både større, kjærligere, mer tilfredsstillende og tryggere enn de lutherske organisasjonene jeg kjenner fra min ungdomstid.

Derfor kan jeg nå fortelle bloggen og dens lesere at jeg med spesiell glede ser fram til å tilbringe førstkommende helg, 7.-9. august, i nettopp Bergen. Målet med turen er uvanlig og festpreget og faktisk så særskilt at jeg må holde det hemmelig til besøket er unnagjort. Neste uke derimot, vet jeg at mange vil kunne glede seg over å lese hvorfor målet med en tur til Bergen måtte holdes hemmelig denne gangen.

Den delen av mitt lille Bergensopphold som absolutt ikke er hemmelig, er derimot besøket ved høymessen i St. Paul kirke søndag kl. 11.00. Ja, Inventus bebuder med dette at han har til hensikt å hente ny styrke og inspirasjon som fersk katolikk ved å overvære katolsk messe i Bergens katolske hovedkirke førstkommende søndag. Og ikke nok med det:

Det skal være enkelt å identifisere denne bloggeren ved messen i St. Paul kirke. Jeg kommer til å være iført T-skjorta på bildet her, en enkel, mørkegrønn kreasjon med iøyenfallende tekst på fransk:

"JE M'APPELLE PAUL. JE VAIS À L'ÉCOLE."

Det har hendt at jeg som skoleder i barneskolen har vært iført dette plagget på jobb. Elevene elsker å se de ubehjelpelige bokstavene, især etter at jeg har oversatt teksten til norsk. Om vi bytter ut navnet Paul - ja, nettopp, Paul dukker opp her også! - med det norske Ole, får teksten et enderim like godt på norsk som på fransk:

"JEG HETER OLE. JEG GÅR PÅ SKOLE."

Ved å varsle mitt nærvær og dessuten tilkjennegi hvordan jeg vil være kledd under den katolske høymessen i Bergen førstkommende søndag, gir jeg et tydelig signal om at jeg gjerne vil bli kontaktet i det minste med et "hei" - eller kanskje "hallóæn", som bergenserne sier - dersom noen av bloggens lesere ser meg og forstår hvem jeg er.

Å bli katolikk er en lang dannelsesreise. Mye av utbyttet avgjøres av hvem man treffer på veien. Ved å gjøre kjent at jeg skal besøke en kirke på en helt annen kant av landet, håper jeg å få hilse på katolikker med mer erfaring enn jeg selv har.

Uansett: Jeg ser med aller største glede fram til enda et besøk i Bergen denne sommeren, og til å toppe oppholdet der i byen ved å feire messe i St. Paul!