I innlegget "Requiem" den 28. juli skrev jeg om en begravelse i den lokale, katolske kirken der jeg var til stede. Les gjerne innlegget og få et inntrykk av mine tanker og opplevelser mens jeg utførte alle tilsvar og bevegelser i liturgien som jeg etterhvert er blitt så godt kjent med, mens en hel del av de bakerste benkeradene i kirken var fylt av kolleger og bekjente som ikke på noen måte var fortrolige med den katolske messens aktive feiring.
I formiddag fikk jeg full uttelling for de forutanelser jeg ga uttrykk for her på bloggen for en drøy måned siden. I en pause under et internt kurs her i kommunen i dag slo jeg av en prat med en kollega fra en annen virksomhet. I løpet av samtalen tok han i all enkelhet opp saken: "Jeg hørte rykter om at du er blitt katolikk...?" Han konstaterte at han hadde hørt noe, og han gjorde det på en høflig og forsiktig, spørrende måte.
Uten omgåelse bekreftet jeg ryktet han hadde hørt. Vi pratet om saken, om den lange vurderingen i valgprosessen før avgjørelsen ble tatt, om opplæringen som ikke på noe måte er avsluttet, og om den uunngåelige "konfirmasjonen" når konverteringen fullbyrdes neste høst. Samtalen var god, og det var fullstendig ukomplisert for meg å besvare kollegaens spørsmål og å la ham forstå at dette er et gjennomtenkt og dypt seriøst valg hos meg selv.
Under samtalens gang viste det seg at det han omtalte som "rykte" egentlig var en kort beretning fra en av medarbeiderne ved hans egen virksomhet, en som ganske riktig hadde vært til stede ved den omtalte requiem-messen i slutten av juli. Fordi det var kloke og kunnskapsrike menn som hadde snakket om saken, hadde de ut fra min deltakelse i liturgien forstått at jeg er blitt katolikk. Jeg fant det faktisk hyggelig å høre at de så lett hadde trukket den konklusjonen. Det betyr at jeg deltok i messen på en troverdig måte.
Så nå er det bare å innstille seg på min nye identitet i lokalsamfunnet: Han som er blitt katolikk. Det høres ut som en hedersbetegnelse, spør du meg!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Gratulerer! Det var sikkert en lettelse. Det blir sikkert noen kommentarer som kommer etter som det sprer seg, men nå kan du i alle fall slippe å tenke mer på om noen finner ut av det. Nå er du "Katolikken"! Ser frem til en tilsvarende dag for meg en gang inn i fremtiden!
SvarSlettInventus - du vandrer aldri alene som pilgrim...
SvarSletthttp://grimkjell.wordpress.com/
... og du vil hele veien finne nye søstre og brødre.
Takk, Vandreren, for oppmuntrende ord! Igjen vil jeg ønske deg lykke til på ferden mot den dagen i fremtiden da du har funnet hjem.
SvarSlettAnonym/Grimkjell: Takk for hilsenen og for at du tok kontakt på denne måten! Dermed ble jeg kjent med enda en blogg fylt av vise tanker om Kirken, livets pilegrimsvandring og konvertering!
Med vennlig hilsen
Inventus
Hei.
SvarSlettSnubla nesten innom bloggen din her på vei til noe annet. Så måtte jeg bare lese litt av det og fikk svært lyst og kommentere litt. Jeg er av de mange som har meldt seg ut av statskirken jeg da. Noe jeg gjorde nyrlig. Gjennom grundig og veid vurdering over flere år. Dess mere kunnskap jeg tilegner meg om religionshistorie, dess mere kom min avgjørelse til og bli enklere og ta. Jeg sier kunnskap og ikke klokskap eller vishet. Det kommmer ikke av kunnskap alene, men og i kombinasjon med et liv av erfaring! For meg blir en hver religion og eller meninger i forhold til den ene eller andre organisasjon, ikke noe annet enn bokser med rammebetingelser. Jeg mener at livet vårt er så mye mer en bare en boks, det er så stort! Hei, se på alle religioner som finnes i verden...hvorfor finnes det så mange? Med så mange forskjellige utgangspunkt, om ikke alle tilsammen skulle ha et budskap? Hvorfor føler mennesket en hang til religion, noe som er større enn oss selv? Ligger det nedarvet i vårt gensystem? Svarene har jeg ikke. Kun undring og en ydmyk følelse for det jeg kaller kraften, som for meg er summen av alt! Der det i grunnen er grenseløst og ingen absolutter. Som en viss vitenskapsmann ville ha sagt det... Vitenskap og religion er heller ikke to forskjellige ting, spør du meg. Kanskje vitenskapen er Guds lerret? Derfor må man ALDRI stoppe og undre seg eller legge seg i en tro en velger som gir "svar", for en selv. Verden og universet vi befinner oss i er så uenderlig mye størrre enn det!!! Etter og ha lest litt om kirkemøtet i Nikea år 354 (tror jeg d var), får vi i vært fall en ting klart for oss: Bibelen kom ikke på telefaks fra himmelen. Derimot ble den skrevet av folk, og av mennesker ble det og bestemt hvilke evangeliger som skulle være med i bibelen og også hva som skulle være rettesnoren for og bestemmelsen for hva kristendommen skulle være og holdes etter. Det ble altså skapt en doktrine. Hadde mye eller bare noen få av de andre evangeliger som ble bortgjemt og ikke skulle få være m i bibelen, blitt med, hadde kristendommen og ikke minst Jesus budskapet vært radikalt annerledes enn det kom til og bli og er det fortsatt i kirken. Ok, dette var ikke noe annet enn mine meninger som jeg skriver ned fordi jeg føler du er i stand til og takle det bra. Til slutt: Namaste = Hinduistisk hilsnig som oftest betyr: Det Guddommelig i meg, hilser, eller bøyer seg for, det Guddommelige i deg!
Hei Anonym!
SvarSlettHer var det jo en hel rekke dype og krevende spørsmål. Det er umulig for meg å besvare dem, men jeg satte stor pris på din interesse og åpenhet.
Når det gjelder sammensetningen av skriftene i Bibelen slik kirkemøtet i Nikea valgte dem ut, må vi se på at det var viktig å finne et enhetlig budskap. Fordi noen av skriftene som ble sjaltet ut ("apokryfene"), har et godt og oppbyggelig innhold, brukes disse fremdeles i Den katolske kirke som et supplement til den ordinære Bibelen.
Jeg ønsker deg lykke til med fortsatt søking etter en sannhet som er tilfredsstillende!
Vennlig hilsen
Inventus