Grunnsakramentet

Jeg slutter aldri å spekulere over Kirkens rolle og posisjon i den enkelte katolikks liv. Hos meg selv er det nettopp Kirken som står for trygghet, tilhørighet, feiring av sakramenter og tilgangen til det guddommelige. Det er først og fremst innenfor Kirken og kirkebygningen man utøver identiteten som katolikk. Dette er den synsmåten jeg for øyeblikket er kommet fram til. Kanskje vil det om litt tid vise seg at jeg tar feil eller er upresis, men det er på dette punktet jeg bruker mest tid på å finne ut hvordan jeg vil "merke" at jeg er katolikk.

I Torbjørn Olsens lettfattelige gjennomgang av "Den katolske kirkes sakramenter" (Maximilian Kolbe Utgivelser 1997) finner vi en rekke spissformuleringer og klare utsagn som plasserer Kirken og sakramentene. Jeg vil bl.a. framheve dette:

"Tenker vi oss ennå litt om, kan vi dertil si at Kirken er det egentlige og virkelige sakrament for oss i dag. For alle de andre sakramenter er jo først og fremst midler Kirken bruker for å rekke oss Guds hjelp. (...) Teologene kaller derfor Kirken for 'grunnsakramentet'."

Igjen må jeg utbryte at dette samstemmer så totalt med mine ideer om hvordan Kirken bør fungere og hvilken rolle den bør spille i den enkelte troendes liv. Nå på slutten av denne sommeren, et drøyt halvår etter at jeg begynte å skrive blogg om å bli katolikk, har mye av den innledende sensasjonsfølelsen lagt seg og blitt avløst av en gryende anelse om dimensjonene i det samfunn jeg kommer til å tilhøre som fullverdig katolikk. Kirken, grunnsakramentet, stedet der man møter Gud, får uttrykt sin ydmykhet og ærbødighet og mottar velsignelse og sakramentenes gaver.

Det føles så riktig! Mine tanker og indre opplevelser befinner seg på dette stadiet og innenfor dette området nå om dagen. Kirken og jeg - min plass i Kirken. Det er ennå mye å si og mye å bekjenne, og jeg tar litt av gangen. Dette er stort - kolossalt - og jeg slutter ikke å kjenne forundring og ærefrykt over å ta del i prosessen der jeg ved hjelp av sentrale skrifter tilegner meg all denne lærdommen. Det er som om et nytt verdensbilde dannes i mitt indre. Det er derfor jeg ønsker å bruke tid.

Som jeg tidligere har fortalt, meldte jeg meg inn i Den katolske kirke i Norge i slutten av april i år. Å gjennomføre konversjonens liturgi gjennom katolsk konfirmasjon vil skje senere, og som jeg nevnte 25. juli, har jeg fått en dato å jobbe fram imot form mulig konversjon. Denne datoen ligger et stykke fram i tid, og jeg vet at det er nødvendig med dette tidsaspektet, av mange ulike årsaker som jeg smått om senn kommer tilbake til.

- - - -

PS. Besøkende ved messen i St. Paul i Bergen førstkommende søndag kl 11: Denne gangen sitter Inventus et sted i benkeradene - se innlegget fra sist mandag. Ta gjerne kontakt!