For mange, mange uker siden tipset pater Piotr meg om at jeg måtte skrive et brev til biskop Bernt Eidsvig og be om lov til å bli opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Pateren sa også også at brevet burde sendes like etter påske, for med ett er mai måned her, og da skal biskopen reise rundt til alle menighetene i Sør-Norge og Trøndelag for å ferme ungdommene.Med andre ord: Biskopen bør ha min anmodning i posten før sommeren, og skal det ha noe for seg, må han få brevet før serien med konfirmasjoner starter.
Så i dag bega jeg meg i vei. Tok meg fri fra kontoret i 20 minutter og dro inn til Posten i Askim sentrum. Jeg kjøpte frimerker til brevet til biskop Bernt og til brevet med kopien som jeg samtidig sendte til pater Piotr. Som om det var en høytidelighet slapp jeg brevene omhyggelig ned i kassen for A-post. Klokka var ett minutt på ti.
I bilen tilbake til jobben hørte jeg nyhetene på radioen, og da var det sannelig skjedd en del siden sist her i kongedømmet. Nå har også Trondheim fått sin katolske overgrepssak, en gammel men ganske grov affære, og biskop Bernt ble sitert sammen med henvisninger til Adresseavisen.
Vel tilbake på kontoret, ikke lenger så sikker på om min tur til Posten hadde vært betimelig eller ikke, fant jeg fram adressa.no og leste alt som til da hadde framkommet om saken. Nettsiden ble stående åpen på skjermen min resten av dagen, og oppdateringer veltet inn mange ganger.
Det har ikke vært noen lett dag for noen, og minst av alt for biskop Bernt, antar jeg.
Selvbebreidelsen tok tak i meg ved lunsjtider, og jeg lurte fælt på om jeg burde ile tilbake til Posten og få stanset brevet slik at den sindige biskopen kunne få ro til å besvare henvendelsene fra media i stedet for å få brevet med min fattige anmodning i posten i løpet av morgendagen. Jeg var fortvilt og skamfull.
Gradvis grydde imidlertid en annen tanke hos meg, en alternativ måte å se det hele på: Jeg for min del har i lang tid gledet meg til å sende anmodningen om å bli opptatt i Kirken. Kanskje biskopen på sin side blir ørlite grann glad over å få et brev fra en vaskeekte Catholic wannabe i denne tiden da alle vil Kirken til livs og later til bare å vente på at Vatikanet faller. Min henvendelse danner en maksimal kontrast til alt som sies og skrives på norsk om Den katolske kirke nettopp i dag; mon tro om ikke biskopen aner en viss fryd over det uvirkelige i brevet som er stemplet i Askim og har hans navn og adresse skrevet med en ultrarapid og kaotisk håndskrift på konvolutten.
Gledelig eller ikke: Jeg har sendt min anmodning, og den inneholder ikke ett eneste ord om overgrepssakene. Jeg ber for biskop Bernts kontakt med pressen i disse dager, langt mer enn for reaksjonen på min anmodning.
Media oppfører seg som sultne løver! Jeg skal be for Kirken og biskopen deres (er selv protestant). Idioter fins over alt, og det ser ikke ut til at vi blir kvitt dem med det første heller... Men Gud er god og hører våre bønner. Stå på, Inventus!
SvarSlettTakk for støtte fra protestantisk hold, Anononym!
SvarSlett- - -
La meg ellers tilføye til mitt eget innlegg at jeg ser mitt brev til biskop Bernt i dag som en stadig mindre og mindre del av hans arbeidsuke. Dessuten så jeg på Dagsrevyen at biskopen befinner seg i Østerrike for tiden, så det blir i hvert fall ikke han personlig som får glede av å finne brevet fra meg i morgendagens post.
Dette viser den enorme dimensjonsforskjellen mellom den enkelte katolikk og Kirkens ledelse. Jeg er blant de mange som i disse dager kan være dypt takknemlige for at det finnes enkeltpersoner som er utsett til og har stilt seg villige til å representere Kirkens lederskap utad. Gud velsigne dem alle - og mest av alt Pave Benedict XVI!
Med vennlig hilsen
Inventus
Sitat:
SvarSlett"Det har ikke vært noen lett dag for noen, og minst av alt for biskop Bernt, antar jeg"
Sitat slutt
-eller kanskje mest av alt for den eller de som ble misbrukt...Kanskje man burde tenke litt på dem også...?
Til anonym fra annen anonym.....Det bitte bitte lille ørlille pustet ditt på slutten av innlegget....ja, det er nok det aller viktigste her!!!!
SvarSlettPust litt mer da vel du anonyme der ute. Si meningene dine! Høyt. Ta ikke hensyn til frykten om det er rom for det eller ikke, innenfor det ene eller andre. Kom igjen, stå på...tøft!! Av hemmeligholdelse og fortielse kommer bare lidelse! INGENTING ER FOR ALVORLIG TIL AT DET IKKE GÅR OG SNAKKE OM DET! Alvorlige forbrytelser skal ikke ties i hjel. Men snakkes i hjel i det offentlige åpne rom!!!
Ang. innehaver av bloggen her blir jeg aldri riktig klok på om det er misjonering eller en enorm søknad, bloggen egentlig er til for.
Når jeg gikk på skolen sa vi at vi sikkert fikk gode karakterer hvis vi ga lærern et eple....
;0)
Kjære anonyme kommentatorer!
SvarSlettEn sak som den Kirken nå står oppe i, har 2 grupper offere:
1) De som har vært utsatt for overgrepene.
2) De som må rydde opp og be om unnskyldning for feil som andre har gjort.
Når det gjelder bloggens intensjon, er den å beskrive en personlig prosess som vil ende med full opptakelse i Den katolske kirke. Det enkelte innlegg handler om de tanker og hendelser som dukker opp på veien. Slik har det vært hele tiden, fra februar i fjor; bare sjekk arkivet og se selv.
Vennlig hilsen
Inventus
Hei,
SvarSlettDenne bloggen oppfatter jeg ikke på noen måte som misjonerende eller som noen søknad om opptak i den katolske kirke. Jeg har hatt stor glede av å følge med i de daglige oppdateringene med sideblikk både hit og dit. Jeg opplever den som veldig personlig og ofte også som veldig opplysende om en rekke katolske tradisjoner som jeg aldri har hørt eller lest om.
Fortsett med den personlige stilen - og la oss følge med videre på din vei! Denne bloggen er et godt eksempel på at det faktisk er mulig å blogge på en spennende og utfordrende måte!
Når det gjelder temaet i dette innlegget så har jeg mine egne betraktninger på min egen blogg. De er nok litt mer preget av mitt ståsted!
Hei igjen.
SvarSlettFørst og fremst til annen anonym:
Jeg har ingen problemer med å si hva jeg mener, hverken her eller offentlig.
Så til Inventus:
Det var på ingen måte meningen å kritisere, kun påpeke at man kanskje også burde tenke litt på de som ble utsatt for overgrepene, de bør også tas med i alle katolske bønner. All den tid du legger denne bloggen din ut i det offentlige rom, bør du også kunne motta konstruktiv kritikk fra omverdenen.
Jeg tør påstå at om jeg fortalte at jeg er en kjent katolikk, ville du nok takket for innspillet.
All den tid du ikke vet hvem jeg er og sannsynligvis tror at jeg er en "utenfor", velger du å ikke gå inn på det jeg sier men istedet komme med en belærende setning om 2 grupper offere, det blir for meg litt søkt.
Det er litt trist synes jeg, all den tid jeg har fulgt deg hele veien din...
mvh
Anonym/undrende
Kjære Anonym/undrende!
SvarSlettKommentarene på denne bloggen og blogger flest blir gjerne skrevet kort og knapt og kjapt. Da hender det at formuleringene høres litt brutale og grinete ut. Fraværet av innskudd med konjunksjoner og tegnsetting gjør setningene ofte bastante og hardmeislede i langt større grad enn det som er tanken hos den som skriver.
Da jeg leste kommentaren din om at vi også må tenke på dem som er blitt misbrukt, var det først etter 2. gangs lesing jeg ble overbevist om at dette IKKE var noen sur og kritisk kommentar, men tvert imot et forslag om å ta denne gruppen ofre med i mine blogginnlegg. Jeg oppfattet altså - etter 2 gangers lesing som sagt - at kommentaren din var vennlig, velment og konstruktiv.
Da jeg deretter skrev mitt svar, var jeg opptatt av å levere en kommentar for kommentarens skyld, og den ble levert i løpet av bare noen sekunder ved tastaturet. Ingen innledning, ingen oppmykende fraser, ingen innskudd med komma før og etter. Hardmeislet, som nevnt ovenfor.
Det er bare å beklage at du oppfatter kommentaren min som belærende og at det samtidig virker som om jeg takler kritiske bemerkninger dårlig. Dette var overhodet ikke min hensikt eller min holdning da jeg skrev kommentaren. (Og som du naturligvis forstår: Bare første halvdel av den er rettet til din kommentar høyere oppe.)
Min mening var å vise at jeg betrakter den pågående saken slik at den har 2 grupper ofre, og - underforstått, dessverre! - at det kun er gruppe 2 jeg har hatt i tankene når jeg har skrevet dette og et par andre innlegg om samme tema.
På den måten leveres ofte slike spontane kommentarer: Hurtig og ribbet for omsvøp slik at intensjonen blir borte på veien, og målsettinger som jeg gjerne smyger inn omhyggelig i de vanlige innleggene, kun blir underforstått. Totalforståelsen av kommentaren blir dermed overlatt til leseren i mye, mye større grad enn det som gjelder for de vanlige, nesten urimelig tidkrevende innleggene som jeg skriver for å føre bloggens hovedidé framover.
Som du skjønner, aner jeg ikke hvem du er, men dersom du virkelig er "en kjent katolikk", er jeg på samme tid stolt og ydmyk over at du verdiger denne bloggen både lesning og kommentarer. Håper den herværende kommentaren med sine innskudd og sin begrepsrikdom bidrar til å plassere vår gjensidige oppfatning av hverandres kommentarer i et annet og langt bedre lys. Det er så fjernt det kan komme ifra min hensikt å være brysk mot velmente lesere kommentatorer av bloggen. når det gjelder kritikk, er dette noe jeg er såpass vant til i det daglige at det skal mye til før jeg tar det ille opp.
Derimot kjenner jeg svært godt til forskjellen mellom utførlig og ordknapp uttrykksform. Jeg beklager at jeg i kommentaren fra seint i går kveld valgte den ordknappe varianten på en slik måte at det ble misforstått!
Med vennlig hilsen
Inventus
Hei Vandreren!
SvarSlettI farta holdt jeg på å overse at også du har vært innom med en hyggelig kommentar i dag. Takk for gode ord om bloggen - disse utsagnene dekker de intensjonene jeg selv har hatt fra starten av og stadig prøver å opprettholde.
Når det gjelder meningsforskjeller i f.t. det som skjer i Den katolske kirke for tiden, kan jeg si at jeg har lest ditt ferskeste innlegg og finner ingen grunn til å imøtegå noe av det du sier. Vi vektlegger og etterspør handlemåter og reaksjoner fra Kirkens ledelse på hver vår måte, men ikke mer forskjellig enn man kunne vente. En sak som har slike dimensjoner på verdensbasis, og som spenner fra dyp, personlig tragedie hos et stort antall ofre til anklager mot den aller øverste, jordiske leder, vil uunngåelig bli møtt med spesielle og reflekterte synspunkter hos alle som føler seg berørt av saken.
Med vennlig hilsen
Inventus
Er det like mye omtanke og omsvøp for part 2..altså den lovgivende makt i et demokrati som jo vel vårt land er. Jeg mener altså politi og domstol. Som er de som skal ,bør og tar seg av både straffesaker og kriminelle? Om det måttte opptre for enkeltindivider eller i andre sammenhenger som organisasjoner, bedrifter eller kirker for den saks skyld.
SvarSlettUnderstreket du egentlig ikke poenget til anonym da du skrev dette: "Dette var overhodet ikke min hensikt eller min holdning da jeg skrev kommentaren. (Og som du naturligvis forstår: Bare første halvdel av den er rettet til din kommentar høyere oppe)".
SvarSlettEtter at anonym skrev dette: Jeg tør påstå at om jeg fortalte at jeg er en kjent katolikk, ville du nok takket for innspillet. "All den tid du ikke vet hvem jeg er og sannsynligvis tror at jeg er en "utenfor" , velger du å ikke gå inn på det jeg sier men i stedet komme med en bælærende setning....... "