Foto: Aftenposten.no
Det planlagte innlegget i dag skulle handle om ytringsfrihet. Det ble ikke akkurat slik, for da Aftenposten ble brettet ut over frokostbordet, stilte en nyhet seg i veien:
Pater Kjell Aril Pollestad, kjent både som katolsk prest, forfatter og gourmet, skriver i et langt og åpenhjertig leserinnlegg at det er han som er anklaget for å ha forgrepet seg på en tidligere prestestudent. Pollestad beskriver en ganske annen historie enn vi hittil har hørt om saken, og han hevder til og med at det er folk sentralt ved bispekontoret i Oslo som ønsker ham fjernet og har satt i gang en prosess for å få dette til.
Pater Pollestad avslutter med å si at han på 30-årsdagen for sin prestevielse den 12. april nedlegger sitt embede og går av som prest.
Dette er uendelig trist og beklagelig. Jeg er ikke i stand til å ta stilling til Pollestads versjon av historien, men med tanke på alle navn han benytter i innlegget, må det inneholde en ganske høy grad av sannhet. Uansett er det beklagelig at han har opplevd hendelser både nå i det siste og gjennom store deler av de siste 20 årene som en eneste lang heksejakt.
Det vi nå har fått, er en situasjon der to norske, katolske prester i full offentlighet forteller hver sin versjon av en på alle måter dødsens alvorlig historie. Jeg oppfatter situasjonen som tragisk og opprørende fra ethvert synspunkt.
Kanskje handler dette blogginnlegget likevel om ytringsfrihet; hva vet jeg? Sikkert er det at den norske, katolske prestestanden har mistet noe så uvanlig som et profilert, berømt og populært medlem. Derfor måtte denne bloggen handle om Kjell Arild Pollestad i dag; mer generelle temaer får vente.
Ingen kommentar til dette innlegget....hm
SvarSlettSelv om jeg på ingen måte er enig med Pollestad i mange av hans stådsteder, er jeg alikavel svært enig med deg i det du til slutt skriver om han!
( Artig at du bruker ordet heksejakt...;0)
Inventus da!
SvarSlettNå ble jeg fryktelig skuffet over dine uttalelser.
Intriger eller overgrep skriver du i headingen.
Dette er å bagatellisere overgrep!
Lengre ned beskriver du Pollestads avgang som uendelig trist og beklagelig.
Pollestad er faktisk en mann som av sin kirke (din kirke) er forvist på grunn av begåtte overgrep. Det i seg selv er det eneste beklagelige.
Det du nå i din blogg trekker pater Voith sin troverdighet i tvil, synes jeg er uendelig trist.
mvh
undrende
Huffa meg....Inventus. Ja du har sannelig fått gennomgå her på bloggen din i det siste!
SvarSlettJeg har vært innom her tidligere og lagt igjen kommentarer som nok har fått det til og gå hett for seg, både for den ene og den andre.
Og det er faktisk jeg som også skrev den første kommentaren til innlegget ditt i dag.
Selvfølgelig kan ALDRI overgrep på noen måte forsvares!
Hvem vet hva som egentlig har foregått i saken om og med Pollestad?
Kun de involverte. At det nok har foregått overgreps saker, tror jeg ingen kan benekte. Mange nok bevis over hele verden om akkurat det.
For meg er poenget også imidlertid at dette er ting som er med på og vise at det er utrolig mye rot i den katolske kirke. Jeg mener at det er med på og vise at den står foran et veiskille av en eller annen sort. Det må en revolusjon til kanskje. Noe som på sikt bare er av det gode, etter min mening. Jeg er ikke katolikk selv og vil aldri komme til og bli det! Til det er menings og følelses forskjellene både innenfor teologien samt regel, eller kall det gjerne doktrine for stor!
Alikavel vil jeg selvfølgelig inntil min død stå i troen på at det er enhvers rett, og få tro og mene det en selv vil og velger!
Var det ikke ytringsfrihet du skulle skrive om i dag...det har du gjort. Veldig bra! (Kanskje ikke noe sjakktrekk akkurat og bite seg selv i halen nei;0)
Til slutt vil jeg bare få med at årsaken til at jeg noen ganger ( i den senere tid ) har ploppet opp her. Er at jeg mener utfordringen ligger ikke i letinga etter forskellene mellom katolikk kontra protestant eller noe annet for den slags skyld. Men heller at veien og målet må være brobygging. Det er her framtiden ligger. Ja, hvis det var framskritt en ville ha da.. Da må en kanskje svelge kameler noen ganger og ta nesa bort fra navlen sin. (Jeg snakker nå i generelle former, katolske kirka som helhet).
Viva la differance!!!