I dag, 6. april, brakte Aftenposten en stor reportasje om overgrepssakene i Den katolske kirke, og det var fokusert på at Kirken i Østerrike opplever "en bølge av utmeldelser".Som om Aftenpostens oppslag ikke var nok å fordøye ved frokostbordet, møtte jeg også lederartikkelen i lokalavisen, Smaalenenes Avis, som tok opp samme tema. (Lederartikkelen i Smaalenenes Avis legges ikke ut på nettet før tidligst dagen etter, derfor kan jeg ikke linke til den ennå....)
Lokalavisens lederartikkel fikk meg til å forstå at det er på tide selv for meg å skrive noen linjer om temaet. Jeg har forsøkt å berøre det før, men saken vokser hele tiden og får stadig nye aspekter. Det som særlig har vært førstesidestoff etter mitt ringe innlegg her på bloggen den 11. mars, er Pave Benedicts befatning med en omfattende sak i USA som han i sin tid som kardinal ikke grep inn overfor.
Under mitt opphold i Roma i påsken figurerte Paven i egen ramme på forsiden av de største avisene hver dag, og i hjørnet på rammen sto noe slikt som "Overgrepssaken i Kirken", omtrent som vignetten til en føljetong. Avisenes førstesider var ikke noe hyggelig syn.
På Den katolske kirkes norske nettsider finnes en lang liste over saklige artikler som omtaler temaet, herunder biskop Bernt Eidsvigs pressemeldinger og preken om saken.
For meg er det mer enn nok å henvise til biskopens kloke utsagn om de utspill og kommentarer som har kommet både fra kritikernes og Vatikanets side. Jeg for min del kan bidra med svært lite, og skandalene endrer ikke på noen måte mitt forhold til Kirken og mitt ønske om å tilhøre den. Dette er ikke noe trosspørsmål, det er kun et spørsmål om sorg over menneskers ufullkommenhet.
En god kollega var innom meg på kontoret i dag, pekte på min bordkalender med bilder av Pave Benedict og sa: "Han sliter litt for tida, hører jeg."
Utsagnet var sagt i vennlighet overfor meg, men med en viss forventning om å høre mitt syn. Jeg refererte dagens oppslag i Aftenposten og sa som sant var: Verdenspressen ventet seg en avklarende uttalelse under messen på Petersplassen første påskedag. Dette vitner om dårlig kjennskap til Den katolske kirke og årets høytider: Påskedagsmessen er den viktigste i året, og Paven ville aldri finne på å komme med en dagsaktuell, kirkepolitisk uttalelse i den forbindelse. Alt til sin tid. Påskefeiringen og messen på Petersplassen først. Deretter kommer de grep som må tas i sakens anledning. Ingen av sakene fant sted i går, for å si det slik. Derfor vil det være overilt å reagere på så alvorlige saksforhold nærmest på stående fot. Den Hellige Stols handlemåter pleier å være tuftet på atskillig mer dyptpløyende utredninger og vurderinger enn hva det moderne pressekorpset forventer.
Det var godt og tillitvekkende å lese i biskop Bernts preken ved Oljevigselsmessen den 30. mars: "Jeg skal spare dere for detaljene, men han [Pave Benedict XVI, min anm.] har mer enn noen av sine forgjengere på pavestolen og i troskongregasjonen gjort sitt for å rydde opp og for å forbedre rutinene i denne type saker."
Et slikt utsagn gir grunn til å kunne stole på at de rette og tilstrekkelige prosesser blir satt i gang for å rydde opp under Pavens ledelse. Det finnes ikke forsvar for de handlinger som er begått dersom anklagene er sanne. Om Kirken viser overgrepssaken imidlertid ikke annet enn at den har feilbarlige mennesker i sine lederposisjoner, folk som har minst like mye skyld å be om tilgivelse for som alle menneskene de er satt til å lede.
Her får vi slengt våre synder rett opp i ansiktet. Det er bare rett og rimelig, og det gode ved dette er at det bekrefter at verden faktisk forventer at Kirken skal være feilfri.
SvarSlettKirkens oppgave er å være hellig, djevelens oppgave er å anklage. Vi har feilet, men djevelen utfører sin oppgave med godt - han har god trening i sitt oppdrag, dessuten har han en egeninteresse i å bryte ned Guds Rike.
Derfor må vi omvende oss og gjøre bot, slik at syndene ikke skal tilregnes oss, og vi må være lys og salt i en ellers råtten verden slik at menneskene kan tro.
Forøvrig tror jeg at de som forlater Kirken på grunn av dette gjør feil. Hvis man forlater den Katolske Kirken til fordel for et annet kirkesamfunn, tilsier all statisikk jeg har sett at man går fra ille til værre.
Dessuten forandrer ikke slike hendelser det faktum at Kirken tilhører Kristus, og da er det vi selv som synder hvis vi forlater den.
Mon tro om ikke Gud bruker dette for å lutre oss - fordi Herren tukter den Han elsker, vet du. Så vi får håpe at alt kommer opp på bordet og at utgangen av det hele blir en fornyet moral.
Ja, rootsman, dette blir jo bare verre og verre. Jeg setter enorm pris på din lille preken her i kommentarfeltet; i disse dager er fromme ord vårt viktigste våpen.
SvarSlettJeg likte ellers veldig godt denne setningen:
"Hvis man forlater den Katolske Kirken til fordel for et annet kirkesamfunn, tilsier all statisikk jeg har sett at man går fra ille til verre."
- og det overrasker deg neppe at dette falt i smak hos meg. Godt poeng, om ikke akkurat så fromt formulert som kommentaren forøvrig!
Vennlig hilsen
Inventus
Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva som vil gå fra "ille til værre" hvis man forlater Den katolske kirke til fordel for et annet kirkesamfunn. Hva slags statistikk er dette snakk om? Og hvorfor denne nedlatende holdningen til andre kirkesamfunn?
SvarSlettDTH