Dilemma i skolen

To av mine medarbeidere som underviser på 7. trinn ved skolen hvor jeg arbeider, trakk meg med i en diskusjon i dag. De jobbet med naturfag og hadde laget utkast til ukeplan for neste uke. Målet var bl.a. at deres 12-13 år gamle elever etter endt uke skulle kunne gjøre rede for heterofili, homifili og bifili.
Spørsmålet de ville ha mitt syn på, var: Greit nok med de førstnevnte begrepene, men kan vi vente at elever i denne aldersgruppen vil forstå hva og hvordan en bifil person er?
Det ble en svært spesiell samtale. Siden disse av mine kolleger er i samme generasjon som jeg, var det lett å snakke om saken ut fra vårt tradisjonelle, heterofile synspunkt. Den kvinnelige av de to lærerne var den første til å formulere spørsmålet som nærmest lå på lur under hele samtalen: Er det rett av oss å oppmuntre elevene til å eksperimentere for å finne sin egen seksuelle orientering? Er ikke lenger ideelt å finne seg til rette som heterofil fra begynnelsen av? Det ble en diskusjon av de sjeldne, og vi innså snart at spørsmålene som oppsto naturlig i samtalens gang, var svært personlige og nærgående, både moralsk og politisk.
Det var ingen tvil om at vi var enige: I et samfunn der forplantning rent teknisk ikke trenger å henge sammen med seksualitet, kan det se likegyldig ut om mennesker foretrekker en person av eget eller motsatt kjønn å leve med. Slik er det blitt, og det eneste politisk korrekte er å godta det og være for. Vi tre kollegene derimot, var ute av stand til å følge den politisk korrekte linjen, hver etter sin egen begrunnelse.
Jeg trengte ikke å fortelle at jeg er katolikk. Vi hadde samme syn på sakene uansett. Å komme trekkende med katolsk tro og katekisme ville vært en overflødig forsterkning denne gangen. Det kjentes som om vi hadde stukket hodene opp over en mur og fikk øye på hverandre fra ulike vinkler. Blikkontakten mellom oss var nok til å overbevise oss om at vi var helt på linje uavhengig av det grunnlag som den enkelte av oss sto på og som var usynlig for de andre.
Vi nikket anerkjennende mot hverandre som for å understreke at flere ord var unødvendige. Det ringte inn til første time, og vi gikk hver til våre oppgaver. Det ble en god start på dagen, i hvert fall for min del.
- - - -
De som leste gårsdagens innlegg, lurer kanskje på hvordan min ferd innover i Sverige forløp i ettermiddag. Den gikk helt greit! Ved grensen på hjemveien var tollerne opptatt med en serie trailere fra Finland og Estland. Jeg smøg forbi i min V70 og kom velberget hjem med litografier og næringsmidler.
Og nå blir det stillstand her på denne bloggen fram til søndag kveld. Men jeg slutter ikke å banke på Pavens port av den grunn!