Kveldsmesse med maiandakt

Det er onsdag kveld, og jeg har vært på kveldsmesse i den lokale, katolske kirken. I kveld var det også maiandakt i forlengelse av messen. Dette var en fin og inderlig stund med vekselbønn mellom pater og menighet, et litani for Maria, Guds mor. Til og med et par gregorianske salmer på latin inngikk i liturgien. Monstransen sto framme, og hele denne utvidelsen av messen var mild og god og den salige Maria verdig.
Men framfor alt ble kveldens messe en stund for undring hos meg. Noe skjedde med meg og i meg. Vi var bare en håndfull mennesker i kirken denne lyse vårkvelden. Og en av disse var jeg!



Hva gjør jeg her?
Hva har skjedd med meg det siste halvåret når jeg finner det så godt å knele i en katolsk kirke?
Er dette virkelig meg? - Og hvis jeg stadig er den samme, hvorfor kom jeg ikke hit før?
Er jeg blitt ledet hit av noen? Hvorfra fikk jeg lysten til å gå hit? Var det et indre, ubevisst kall?
Er dette et gudsbevis, at jeg tross alle mine år uten Gud har funnet fred i Kirken til slutt?
Hvorfor føler jeg meg så liten her, og hvorfor er det så god og riktig en følelse?
Er jeg ikke voksen lenger, men bare en konfirmant? Er jeg 15 eller 51?
Er dette begynnelsen eller slutten?



Spørsmålene og forundringen over ikke å gjenkjenne meg selv på noe som helst punkt overveldet meg. Jeg ble grepet, beveget, rørt, labil, og måtte ta meg sammen for ikke å falle helt i staver i den ørlille forsamlingen av godhjertede troende. Selv nå leter jeg etter ord for å beskrive denne høyst subjektive opplevelsen.
Under kommunionen gikk jeg fram i den korte rekken av folk som skulle motta eukaristien. Jeg hadde høyre arm avvergende over brystet slik jeg har lært, og kjente paterens hånd på hodet mitt mens jeg lukket øynene og mottok velsignelsen.
Min opplevelse av denne kveldsmessen var lydløs og usynlig for alle andre, men for meg var den voldsom. En søken etter en indre erkjennelse er i gang tilsynelatende uten min kontroll, og under kveldens forenklede messe ble dette så påtrengende, så nært og sterkt at jeg regner med å være preget i lang tid. Jeg har aldri opplevd maken!

Ved Ham og med Ham og i Ham tilkommer deg, Gud, allmektige Fader, i den Hellige Ånds enhet all ære og herlighet fra evighet til evighet.