Kirken og vitenskapen i 2 filmer

I kveld har jeg sett 2 filmer. Den ene gikk på kino og heter "Engler og demoner" - trenger jeg si mer? Alle katolikker har i de siste ukene måttet forholde seg til at filmen er lansert, og at debatt er forventet. I innlegget jeg skrev den 12. mai, nevnte jeg at filmen var blitt behørig omtalt på NRK. Nå har jeg sett den, og jeg må si at det var en glimrende action-film. Spesielt god for folk med nerdete interesser. Selv har jeg så dårlige kunnskaper om Kirkens historie at jeg bare måtte ta alt som ble sagt i dialogene for god fisk. Sånn sett var filmen lærerik for mitt vedkommende.

I hvilken grad den er kontroversiell, har jeg med mitt ferske innsidekjennskap til Kirken ingen forutsetning for å bedømme. Jeg har imidlertid fått bekreftet at Vatikanet har gjort helt rett i å unngå kritikk og advarsler - dette kan knapt skade Kirken på noen måte, såvidt jeg kan se. Den mange århundrer gamle motsetningen mellom Kirken og vitenskapen er uansett ingen hemmelighet.

Og som i så mange andre actionfilmer er skurken en ekstremist i en posisjon man ikke venter å finne ham...

- - -

Den andre filmen i kveld gikk på NRK1 og er knapt slutt når dette skrives. Den handlet om det sensasjonelle funnet av fossilet Ida, en liten skapning av hunkjønn som oppgis å være 47 millioner år gammel. En norsk professor, Jørn Hurum, har ledet studiene av fossilet, og den 90 minutter lange dokumentarfilmen ga et godt innblikk både i hvordan forskerne har jobbet med funnet og hva de har kunnet bevise om Ida så langt.

Etter forskernes mening er hun en overgangsskapning av antropoid type. Dette betyr at hun var en forløper for aper og mennesker enda hun utseendemessig ligner en lemur - en halvape. Overgangsskapningene spiller en stor rolle hos Darwin, og dermed aner vi at et nytt bevis mot skapelsesberetningen ligger på lur.

Jeg vet ikke om noen i våre dager har til hensikt å bruke Ida for å svekke Bibelens skapelsesberetning, men jeg tror vel ikke at slik bevisførsel har noen stor hensikt i våre dager. De fleste kristne kirker har trolig lært seg å se Bibelens historiske materiale som et uttrykk for hva folk hadde kunnskap om på den tiden tekstene ble skrevet.

Rent personlig har jeg opplevd denne filmrike kvelden som underholdende og lærerik, og den har ikke på et eneste punkt svekket min tro på Gud. Dette gjør meg trygg, varm og fornøyd! Tenk, takket være mine skjønne opplevelser i katolske kirker både på mitt hjemsted og i andre byer gjennom snart 7 måneder har jeg funnet en gudstro som ikke påvirkes av popularisert vitenskap servert i widescreen og med surroundlyd!

Jeg spør meg selv som så mange ganger før: Er dette virkelig meg??? Ja, dette viser seg å være meg i 2009! Dette er kanskje den største lærdommen fra kveldens filmopplevelser.

(Foto: Abcnyheter.no)