Banker på Pavens port: Hverdagsbetraktninger

Bildet: "3:ans spårvagn"
av Plura Jonsson.

Dagen i dag, tirsdag, har vært meget lang. For å kunne avspasere den inneklemte fredagen denne uka, jobbet vi en halv dag etter vanlig arbeidstid i dag. Det samme gjorde vi i slutten av februar. Det går helt greit å få personalet ved en barneskole med på en slik ordning; alle og enhver vet hvor godt det er å ha fri en fredag i mai.
Derfor varte denne arbeidsdagen i langt over 13 timer for mitt vedkommende, og i de siste 4 timene hadde jeg en mer sentral og framskutt rolle enn ellers. Min sjef og gode venn K og jeg dro lasset med et drøyt tyvetall lærere og assistenter på slep, halte dem opp gjennom ideer og verdier for skolearbeidet, resultatet etter at K og jeg hadde vår ytterst innholdsrike og vellykkede tur til Nijmegen for 2 måneder siden (se de tre blogginnleggene derfra: nr 1, nr 2, nr 3).
Kort sagt: Det er lite igjen av skapende aktivitet i gamle Inventus i kveld!
Samtidig må jeg med en viss skam varsle at jeg uteblir fra messen i min kjære, lokale, katolske kirke både i morgen, torsdag og søndag. De to helligdagene kommer jeg som nevnt til å tilbringe i Riga, og jeg regner med å få rikelig anledning til å besøke katolske messer der borte.
I morgen derimot, onsdag, må jeg en tur inn i Sverige for å hente litt kunst som fruen og jeg har investert i. Eldkvarns store frontfigur Plura Jonsson har tatt steget fra rocker og låtskriver via prosaforfatter til bildende kunstner. To av hans bilder er nå produsert som litografier i begrenset opplag. (Se linker under denne teksten for å lese om Eldkvarn, Plura og bildene. Litografiene jeg skriver om, er gjengitt øverst og nederst i dette innlegget.)
Nå er det plutselig slik at turen til og fra Sverige blir en tvilsom reise i katolsk forstand. Jeg sitter her trekvart døgn i forveien og innrømmer overfor den allmektige Gud og dere alle at jeg har til hensikt å smugle kunsten inn i Norge. Ja, jeg regner med å slenge pappsylinderen med bildene inn i bilen, liksom henslengt under veska jeg bruker på jobben samt et par bæreposer med dagligvarer for syns skyld og kvota (men ikke en dråpe over kvota!) fra Systembolaget. Dermed bærer det gjennom Värmland på E18 uten minste stans, forhåpentligvis.
Dette er jo tvilsomt, mildt sagt, og det hjelper neppe at jeg spiller Poulencs "Gloria" i bilen på vei over grensen med varer som muligens burde vært fortollet. Slik er liksom hverdagen for oss som bor bare en grei kjøretur fra utlandet. De fleste av oss har verken dop eller passløse folk i bilen, men drar med oss noen småting verdt avgifter som knapt dekker en timelønn for tollerne på grensen. Likevel er den lille skjelven der når skiltene skifter fra gul til hvit bunn og EU-flagget synes i bakspeilet. For meg spiller det faktisk en rolle at slike venielle synder er omtalt i katekismen. Dette er et bitte lite tegn på modning og oppvåkning hos meg, syndige gubbe, når jeg som katolikk får trøbbel med å dra til Sverige for blott og bart å spare meg selv for gebyrkrevende formaliteter ved en mindre investering.
"Fang revene for oss, de små revene som herjer i vingårdene, for nå står våre vingårder i blomst." (Høys. 2:15)
Ja, så sier Skriften. Kanskje er disse småfrekke svippturene til Sverige er en av de mange revene i en synders liv, i hvert fall når de foretas i den hensikt å omgå tollreglene. I morgen blir det dobbelt ille: Kjøreturen med mulighet for å gjøre meg til smugler er også årsaken til at jeg ikke rekker kveldens messe den katolske kirken hjemme. Dette er virkelig et studium i mo

ralfilosofi og i perspektivene på livets innhold. Jeg planlegger å synde både i gjerning og unnlatelse for å skaffe billig, svensk kunst på veggene! Jeg er elendig og vet det.